Jeg er ikke lenger i de forente stater, men fortsetter likevel å legge ut noen bilder fra så-vidunderlig-at-du-nesten-mister-pusten California. Etter å ha vært i den lille hippiebyen Bolinas, skulle vi videre på telttur i Samuel P. Taylor State Park, som er full av trær jeg har lest om og sett på bilder, men aldri opplevd i virkeligheten: redwood-trær.
De er så høye at du ikke ser toppen. Coastal redwoods, som er den arten vi så, er verdens høyeste levende organisme og kan bli opp mot 110 meter høye og over 2000 år gamle. Noen av redwood-trærne er så gamle at de levde under Romerriket!
Redwood-trærne er avhengig av masse regn for å overleve. Og i tørre sommermåneder lager de sitt eget “regn” ved å fange tåke med de øverste greinene og på denne måten tilføre fuktighet til skogen. Kult, eller hva?
Selv om de kan bli over 2000 år, er mesteparten av redwood-trærne i California unge, siden omtrent 95% av skogen med coastal redwoods har blitt hugget ned.
Etter en tur i skogen med mye måping fra min side, tullet vi oss inn i ulletepper og grillet deilige vegetariske shitakeburgere.
Og så tente vi et digert leirbål.
Hver gang jeg er på telttur og sitter ved et bål, lurer jeg på hvorfor jeg ikke gjør det oftere.
Når man sitter ved et leirbål bør man aller helst ha med seg to harmonerende musikere, slik jeg hadde.
Dagen etter skulle vi til en annen skog ikke så langt unna, nemlig Muir Woods, som er en av de siste skogene på jorda med såkalte old-growth redwood-trær.
Muir Woods kan til tider minne litt om en fornøyelsespark med sine skilt og løyper, –men der fornøyelsen består av å gå i skogen.
Skal du på tur i en redwood-skog kan jeg virkelig anbefale å ha med deg en redwood-entusiast som guide, som kan svare på alle spørsmål du måtte ha om disse gigantiske vekstene.
For eksempel kan hun fortelle at stammene kan bli opp til sju meter brede, men at en annen californisk tresort, sequoiaene, som er høye, men ikke fullt like høye som redwood-trærne, kan ha opp til elleve meter brede stammer.
Virkelig gamle trær har litt samme effekt på meg som stjernehimmelen. På en måte føler jeg meg så bitteliten i den store sammenhengen, på den annen side som en del noe større enn meg selv.
Bildene av meg (nummer 4 og 7) er tatt av Marte.
Det ser så flott ut!
Åh, jeg elsker å følge med på både deg og Marte! 🙂
Å, jeg drømmer meg helt bort. Skjønner veldig godt at du føler deg både liten og viktig samtidig! Takk for fine bilder som gir slike muligheter også til ei som neppe kommer til å se disse trærne med det første 🙂
Wow, det må være fantastisk å få gå tur blant slike trær. Heldig!:)
Så morsomt. Kom over blogging din nå, og det er faktisk kun ca 2 uker siden var jeg selv i Muir Woods. Så utrolig herlig å føle seg litt liten med de store fine kjempene over alt!
Herregud så herlig. Har så lyst til å dra til en slik skog bare for å føle meg enda mer som Ronja Røverdatter.