Verdens vegetardag!

Gratulerer med dagen! I dag er det nemlig verdens vegetardag.

Selv ble jeg veggis for omtrent ti år siden da jeg bodde i England og for første gang i livet kjøpte min egen mat. Til forskjell fra Norge var det veldig mye fokus på økologisk mat i England, noe som gjorde at jeg begynte å kjøpe økologisk kjøtt i stedet for “vanlig” kjøtt. Fokuset i engelske medier på hva som skjer med maten vår før den havner på tallerkenen, åpnet opp øynene mine for en hel rekke problemstillinger knyttet til kjøttproduksjon som jeg ikke var klar over, og som førte til at jeg sluttet å spise dyr.

Det er mange grunner til at jeg er vegetarianer, blant annet av miljøhensyn og fordi jeg elsker vegetarmat, men hovedgrunnen er at jeg ikke synes det er greit å systematisk behandle dyr dårlig, bare fordi de er dyr. I likhet med oss føler de smerte og har elementære behov som må dekkes. Og det er et faktum at millioner av dyr i det industrielle landbruket hver dag både lider og ikke får enkle behov som dagslys og plass til å bevege seg dekket.

Før jeg ble vegetarianer var det likevel helt utenkelig for meg å bli det. Alle mine livretter var kjøttretter, dessuten tenkte jeg at det å spise kjøtt umulig kunne være galt siden det er noe alle gjør. Jeg ser jo nå at dette er en litt merkelig måte å ressonere på. “X er en god person. X spiser kjøtt. Ergo er det ikke noe galt i å spise kjøtt.” Til mitt forsvar var jeg ung og tydeligvis litt dum 🙂

Det er nok noen kjøttspisere som synes vi vegetarianere er litt vel selvtilfredse der vi rir ut i grønnsaksåkeren på vår høye hest. Sånn blir det fort når man snakker om hva som er rett og galt. Selv er jeg veldig fornøyd med valget jeg har tatt om å avstå fra å spise dyr. Det betyr ikke at det ikke finnes hundrevis av andre små, store og veldig store moralske valg der jeg sikkert ikke alltid velger rett. Kanskje velger jeg oftest feil? Huff! Man vil jo gjerne være raus og tålmodig og grei og uselvisk, men det er ikke alltid så innmari lett, selv om intensjonen er der.

Hva man velger å spise eller ikke spise er et valg man må ta, og det er et personlig valg. I alle fall er det det her i vesten, hvor vi har et ekstremt stort utvalg av matvarer og hvor alle –relativt sett– har god nok råd. Selv sitter ikke jeg med noen fasit. Jeg leser for eksempel bloggen Veganerliv som ofte får meg til stille spørsmål med mine egne matvaner. Selv om jeg er helt sikker på at jeg aldri kommer til å spise kjøtt igjen (med mindre dette! blir en realitiet), kan det hende jeg endrer matvanene mine på andre måter.

Min drøm for fremtiden er ikke at alle gjør det samme som meg, men derimot at det blir mer bevissthet rundt de konsekvensene kjøttproduksjon har for miljø og for dyr. Slik at neste gang Dagbladet eller VG har en lavkarboforside og en ti sider lang lavkarboartikkel, at det i alle fall blir viet et par sider til hvor lite bærekrafig et slikt kosthold er. Og at det for hver reklame som viser attraktive mennesker som hygger seg med et lettlaget kyllingmåltid blir vist en like lang informativ snutt om hvordan disse dyra faktisk har det før de havner på bordet.