Ping-pongsesongen er i gang, og her forleden hadde jeg, Øyvind, Magnus og Elisabeth en liten turnering.
Ære stod på spill.
Det som er så fint med bordtennis er at jeg får vist frem skillsa mine. Presise bevegelser, rask reaksjonsevne og skruballer er det jeg vil kalle min stil.
Og høy konsentrasjon da.
Hvordan jeg klarte å komme på sisteplass, skjønner jeg virkelig ikke.
Det må ha vært fordi motstanderne mine spilte på et elitenivå som jeg ikke har kommet meg opp på enda. Heldigvis har sesongen såvidt begynt, og jeg har ikke gitt opp håpet om å bli parkens svar på Wang Liqin.
Bordtennis er ikke bare gøy spille, det er også både gøy og lærerikt å se på. Her ser dere Magnus i en slags transelignende tilstand og Øyvind ta det kjente trefingersgrepet.
Fin kveld! Æren skal jeg vinne tilbake en dag snart.