For en uke siden la jeg parkasen på loftet, fredag var første dag uten strømpebukse under buksa og i dag har jeg feiret at konekjerringdvalen offisielt er over, for denne gangen, med å ikke ha på et eneste lag med ull. Noen klarer å være fjonge på vinteren. Jeg er ikke en av dem. Jeg klarer så vidt å holde meg varm, men da må det ulltrøyer, ullstilongs, og lag på lag med det varmeste skapet har å by på til.
Men nå er det vår og det er varmt. Jeg startet den den første dagen etter dvalen litt forsiktig, med vidt skjørt som går over knæra. Man skal ikke overdrive overgangen fra konekjerring til pikejente heller.
Den store dagen ble uansett behørlig feiret med det mest sommerlige bæret av alle. See you in November wool pantyhoses!
Så fin du er! De bildene ser nesten mer juli enn april ut. Herlig!
Finns mye pent i ullundertøy med blonder og i blanding med silke. Men må innrømme at sist vinters hovedplagg var ei lilla ulltrøye fra Devold med matchende topper.
Under bunaden er det et must med ei lett ulltrøye med blonder rundt forbi. Under MC-bunaden blir det gjerne ei burgunder trøye i ull/silkeblanding, med en matchende topp kan man kle av seg kjørejakka og ikke føle seg så kjerring
Herlig! Jordbær, varme, sol – sommeren er på vei! 😀 <3
søta! du er vel aldri konekjerring, bare en litt bedre innpakket pikejente!
Ina: Tusen takk! Jeg har vært i Paris, og der var det like varmt som juli i Norge.
Kamelryttersken: Helt enig at ullundertøy kan være pent og er godt. Jeg hadde ikke overlevd vinteren uten!
Kristin: Ja, ikke sant? Det er så digg!
Marte: Hehe, takk for det. Men jeg har sett meg selv i speilet når det er minus ti ute, og det er en konekjerring jeg ser.