Jeg liker å høre om hva folk hører når de hører på musikk. Noen kommenterer alltid teksten, andre åpner automatisk sitt indre Dewey-system med all verdens musikk og prøver å plassere det de hører der, og blikket de får når de hører noe nytt som de digger selv om, eller kanskje nettopp fordi det er uklassifiserbart, er ubetalelig. Jeg vil tro at de fleste hører med øra på ulike måter avhengig av hvilket band, hvilken låt, hvor de er, hvem de er sammen med, tid på døgnet, samt kroppens hormonnivå. Avstanden til den de elsker og promille spiller også inn. Selv assosierer jeg ofte musikk med filmer jeg har sett, drømmer jeg har hatt og rom jeg enten har vært i, drømt om eller sett på film. Noen rister av glede over den kule takta, andre akker seg over den grusomme klisjefylte teksten mens jeg lukker øynene og er på Storo Shopping i 1989 med Sandy Olsson. For tiden gir mye av musikken jeg hører på en følelse av å være i bunnen av et tomt svømmebasseng midt på natta. Det har vært skoleball (eller prom, som vi kaller det), jeg har vært en av de jentene som har stått langs veggen og aldri blitt bedt opp til dans, det er tung fuktig luft, jeg kjenner meg både spent og vemodig og det prikker i hele meg.
Hør for eksempel på Dum Dum Girls sin bassengklingende cover av Cher. Hva hører du?
Bilde: Superbomba. I love her.
Åh, dette var fint du! Jeg skulle danset noe innmari med deg hvis jeg så deg stå der og henge. Selv får jeg en bruspulveraktig følelse av mye musikk for tiden.