Åh, Paris!

Mens Marte har hengt med måker, seler og Van på Venice beach, har jeg øvd meg på de få franske glosene jeg kan (“Une baguette s’il vous plaît mon amour“) i Paris. Åh, Paris! Hva er det du gjør med meg? Forrige gang vi møttes, i 2003, fikk du meg til å ville ha tykke øyenbryn igjen og til å slutte med å farge håret. Hvilke effekter du har hatt på min sjel og min hårvekst denne gangen, vet jeg ikke enda. Sånne ting tar tid å innse. Men når man går rundt i Marais på nattestid med sin kjære, og det er fullmåne, så settes noen prosesser i gang. (Hjelpes, kanskje det som har skjedd denne gangen er at jeg har blitt immun mot klisjeer?)

Jeg har i alle fall fått dilla på frukt og ferske bær i yoghurt.

Overgangen fra grove norske brød til lyse baguetter og smørfylte croissanter gikk også veldig fint. Overalt i Paris går folk rundt –til min store glede– med baguetter under armen. Akkurat som de gjør i filmene og på bildene og i sangene. Vi kom fram til at det sikkert er kommunen som betaler folk til å gjøre dette, for å glede oss turister. Takk, kommune!

Andre dagen var vi innom det gamle vankestedet til James Joyce og Ezra Pound, bokhandelen Shakespeare & Co, der det var like mange turister som bøker. Øyvind fant seg noen bøker på tross av trengselen, blant annet en fra bokserien 33 1/3, som er et bokseriemust for alle oss som liker å lese om musikk.

Etterpå flyktet vi langt unna sentrum og massene med turister, og satte oss ned på en benk med den franskeste maten og drikken vi fant. Og det var første døgnet i Paris.