O lykke, det er vår!

Det er vår! Og det er så deilig at det kiler i magen. De siste dagene har det vært så mye som 16 grader her i Oslo. 16 grader! På gjensyn store formløse vinterjakke. Sees til neste år klumpete vintersko. Takk for nå snø som smelter og blir til små bekker. Vær hilset hestehov, blomsterknopper og blendene sol!

Våren gir meg lyst til å sette utropstegn etter alt jeg skriver og synge ut alt jeg sier. Man merker det også på den kollektive psyken til Oslos beboere. Fremmede folk smiler til deg på gata.

Muskatt liker forøvrig også våren, og synes det tydeligvis er helt topp å dovne seg i vårsola.

Kjøttfri mandag: Caponata

Dagens kjøttfrie oppskrift er den sicilianske retten caponata, servert på ristet hvitløksbrød. Som så ofte i det italienske kjøkken, er ingredienslista ikke noe annet enn en lang liste med det beste jeg vet. Så det kan egentlig ikke slå feil.

Du trenger:
et par hvitløksfedd
en halv løk
en halv aubergine
en halv squash
en stilk stangselleri
en paprika
en spiseskje balsamicoeddik
en spiseskje honning
fire skiver med lyst brød
olivenolje
vegetarisk parmesan
ruccola

Begynn med å ha hviløksfeddene, med skallet på, i en ildfast form. Ta på litt olivenolje og sett det inn i ovnen på 200 grader. Der skal det stå i opp i mot en halvtime.

Skjær grønnsakene i ganske små biter. Varm litt olje i en panne og stek løken i 5 minutter til den er myk og gylden. Tilsett resten av grønnsakene, og litt til olje. La det steke på lav varme i ca. 10 minutter, til de er møre.

Rør i honningen og balsamicoeddiken og smak til med salt og nykvernet pepper.

Pensle brødskivene med olivenolje og grill de i ovnen i omtrent ti minutter. Snu de midtveis. Klem hvitløken ut av skallene og gni de over de ristede skivene. Legg på grønnsaksblandingen og ha litt parmesan og ruccola på toppen.

God mandag!





PS. Tusen hjertlig takk for de fine kommentarene på de siste to innleggene. De varmer.

Bestefar

Jeg har arvet de lange hendene dine og den ovale ansiktsformen. Jeg liker også flatbrød og ingefærøl, men kommer nok aldri til å bli like glad i det som deg. Dessverre arvet jeg ikke din evne til å se det beste i absolutt alle, eller din grunnleggende hjelpsomme natur. For deg ga det livet mening å hjelpe andre.

Du var en stillferdig mann, bestefar. Likevel er det veldig tomt uten deg.

Hei!

Hei nye og gamle lesere!

Nå er det bare meg her. Så en liten introduksjon er vel på sin plass?

Jeg heter Hanne, liker store kopper med te, gamle kart, rosa peoner, engelsk fotball, amerikansk politikk, parkliv og familien min. Jeg smelter når jeg ser barn med briller og synes rødt hår er tillitsvekkende. Jeg blir inspirert av rause mennesker, ny øyeåpnende kunnskap og av alle som deler av tanker og inspirasjon på nett.

Jeg drar så ofte jeg kan på utflukter i skoger og på fjell, og aller helst til steder med utsikt. Gjerne over havet.

Jeg bor i Oslo med mannen Øyvind og katten Muskatt. Øyvind har bart og driver med musikk; Muskatt har tykk pels og liker å leke med pingpongballer. Øyvind er forøvrig en fantastisk kokk og flere av oppskriftene på ekstremt bra utrolig fint er Øyvind-komponerte.

Mitt hjerte banker for dyra. Tenk hvor mange fantastiske dyrearter som finnes!

Jeg er vegetarianer og elsker å lage og spise god vegetarmat! Så på ekstremt bra utrolig fint er det mat, mer enn noe annet.

Finnes det forresten noe bedre enn multer og fiken?

Tror ikke det!

Dette er litt uvant. Fra duo til solist over natta. Heldigvis for dere så skal ikke jeg synge. Og heldigvis for alle, kan endringer være bra.

Håper dere følger med videre!

Marte og Hanne, Hanne og Marte

Hei dere lesere:

Nå har vi blogget sammen i fem fine år. Først i over tre år på bloggen Hoppe strikk! og så i snart halvannet år her på ekstremt bra utrolig fint. Det har vært morsomt og fint og inspirerende, og bloggen har liksom vært motorsykkelklubben vår. Vi har bodd på samme kontinent i våre år som sambloggere, og både danset og dratt på utflukter sammen. Nå har dette forandret seg, som dere kanskje vet: Hanne bor fremdeles med katt og mann i Oslo, der hun prøver å lage den perfekte risotto, mens Marte har flyttet til San Fransisco, der hun jobber som journalist, drikker kokosvann og spiser vegetartacos.

Vi synes denne kontinentale endringen er en god anledning til å gjøre noe vi har tenkt på en liten stund, nemlig gå solo.Vi elsker å blogge med hverandre, men føler oss klare for å prøve oss i bloggverdenen på egenhånd og dyrke våre egne stemmer.

Så sånn blir det nå: Hanne fortsetter alene med ekstremt bra utrolig fint og Marte starter rykende ferske Poppyland på andre siden av Atlanteren. Marte blir dessuten leder av ekstremt bra-fanklubben, mens Hanne blir president i I <3 Poppyland-klubben. Poppyland er Martes California-guide om naturopplevelser og naturlig californisk mat, som kjempetrær og blodappelsiner, og her på ekstremt bra blir det mer om Oslo, vegetarmat og livet. Og kanskje litt om katter.
Vi håper at dere følger med på ferden, alle sammen, for vi digger å blogge for dere!

Marte & Hanne

PS. Husk å følge Poppyland på Bloglovin her.

Sopp!

Som barn var sopp noe av det ekleste universet hadde å by på. Først i tenårene begynte jeg å sette pris på den deilige seige konsistensen og den kremete smaken. Noen bruker enda lengre tid. Min søster Ingunn har nettopp begynt å like sopp, i en alder av 27. Velkommen med i gjengen, Ingunn! Endelig kan vi ha sopp på pizzaene, i risottoen, i suppene og i pastasausene vi spiser sammen.

I anledning denne lille begivenheten, som det jo er når man går fra å hate til å elske noe, har dere en veldig enkel, men ikke noe mindre god av den grunn, soppoppskrift:

Soppsmørbrød

Du trenger:
god sopp, for eksempel aromasopp
smør
persille
ruccola
brød

Stek soppen i smør i en panne. Skyll og finhakk persillen. Når soppen er gylden tar du persillen i soppanna. Stek i noen få minutter og krydre med nykvernet salt og pepper. Skjær noen skiver med brød, legg på litt ruccola, og ha soppblandingen på toppen. Velbekomme!