Kjøttfri mandag: Wokede grønnsaker

Hei, det er kjøttfri mandag, jo! Hva med å woke grønnsaker? Det er sannsynligvis den enkleste middagsretten man kan lage, ferdig på null komma svisj. Dessuten er det innmari sunt og veldig godt.

Wok de grønnsakene du har i kjøleskapet, bare pass på at du får med masse ingefær, litt chilli og noe sprøtt, som for eksempel sukkererter. Selv brukte jeg:

en hel chilli
ett fedd hvitløk
masse ingefær
to gulrøtter
en paprika
sukkererter
sopp
tofu
salt
koriander
soyasaus

Begynn med å skjære opp alle grønnsakene. Når alt er klart, varm opp olje i en wokpanne. Stek hvitløk, chilli og ingefær i noen få minutter i panna på høy varme. Tilsett gulrøttene og soppen og rør rundt mens det steker i noen minutter. Tilsett resten av grønnsakene og tofuen, og stek i noen minutter til det er varmt. Pass på at det ikke wokes for lenge, da mister man all sprøheten.

(Det er forresten veldig godt med omelett til. Lag en vanlig omelett av to egg, to ss vann, litt salt og en ts soyasaus, stek den på lav varme, kutt den i 1 cm strimler, og legg oppå de wokede grønnsakene).

Server med ris. Ta på litt soyasaus og strø over friske korianderblader.

God mandag!

Café Ginger

Som vegetarianer i en kjøttby som Paris, føles det som å finne et glass kaldt vann etter en lang vandring i ørkenen, når man snubler over vegetarkaféer som Café Ginger. Hele menyen er vegansk eller vegetarisk, og alt er økologisk og smaker å-så-godt. Dessuten er innehaveren som snytt ut av nesa til John Malkovich.

Anbefales!

Paris

Forrige helg ble tilbrakt i Paris for å feire bursdagen til Anette, som var der i forbindelse med jobb. Det er en veldig fin ting, det der, å “lure” vennene sine til å dra til verdens mest vidunderlige by, ved å feire bursdagen sin der. (Hint, hint, Marte!) Noe annet fint, var at vi reiste med Lindis, –en pariserjomfru, som til tider virket helt slått ut av Paris sin vakkerhet. En lur måte å unngå å bli pariserblasert på, noe man for all del må unngå, er å ta med seg en pariserjomfru på tur.

Noe av det jeg liker best med Paris, er hvor parisisk alt sammen ser ut. Bakeren, slagordet på veggen, hustakene og lyset. Til og med lastebilene ser ultrafranske ut. A bientôt!

Pasta med tomat- og soppsaus

Denne uka ble visst kjøttfri mandag på en onsdag. For meg er jo hver dag kjøttfri, så jeg går litt i surr. Og vil man øke alle de de bra konsekvensene som et kjøttfritt kosthold fører mer seg (mindre CO2-utslipp, færre dyr som lider), så bør man gjøre så mange dager som mulig kjøttfrie.

Dagens rett er en variasjon av Martes supergode tomatsaus.

Du trenger:
en god del cherrytomater
to hvitløksfedd
salt
sukker
6-7 middels store sjampinjonger
pasta

Del cherrytomatene i to og legg de i en ildfastform. Strø over litt olivenolje, en god klype salt og en halv spiseskje sukker (gjerne brunt, om du har). Selv lot jeg det stå i ovnen i en halvtime. I Martes oppskrift skal tomatene stå i ovnen i en time, og det kan jeg tenke meg blir enda bedre. Men det blir godt med en halv time også, altså.

Mens tomatene står i ovnen, kan du dele opp sjampinjongen i litt tykke biter, og steke de, enten i olje eller i smør. Når de er lysebrune, strør du nykvernet salt og peppe over, og sette de til siden.

Kok opp pasta.

Bruk en stavmikser på somatene for å gjøre de om til en puré. Bland alt sammen i en skål, og server med frisk oregano eller frisk basilikum.

God kjøttfri onsdag!

God valentinsdag!

God valentinsdag, kjære dere!

Dette er en fin dag for romantiske kjærlighetsgester, som å gi buketter med blomster, lage pannekakefrokoster og skrive følelsesladede kjærlighetsbrev til den man liker best.

Det er også en annen, kanskje ikke så romantisk, men ikke noe mindre fin av den grunn, måte å vise kjærlighet på, og det er ved å la være å spise kylling. Mattilsynet ga forrige uke ut en rapport som gir et dystert bilde av levevilkårene til slaktekylling i Norge. Fire av fem slakterier bryter regelverket, noe som betyr at kyllinger får for lite tid til hvile og blir klemt på sorteringsbåndet. Det er manglende rutiner for å ta hånd om skadde dyr og ikke minst er dyretettheten altfor høy. De har ikke plass til å bevege seg. Ved å la være å støtte denne industrien som behandler disse levende vesnene – som på samme måte som oss blir stressa og syke – så sjokkerende dårlig, så viser man også en form for kjærlighet.