Kjøttfri mandag: Ratatouille


Ratatouille har ikke bare et usedvanlig fint navn, det er også en usedvanlig god rett. Det tar litt tid å lage, men det er det virkelig vel verd.

Du trenger:

en god del olivenolje
1 løk, finhakket
5 hvitløksfedd, pressa
1 ss tomatpuré
700 g tomater, skjært i store biter
1 ts sukker
fersk rosmarin
fersk oregano
fersk basilikum
2 store auberginer, skjært i terninger
1 stor squash, skivet
2 røde paprikaer, skjært i store biter
1 grønn paprika, skjært på samme måte som den røde paprikaen
salt, nykverna
pepper, også nykverna

Bare ved å se på ingredienslista, skjønner man at dette må bli godt, tenker jeg.


Begynn med å stek løk og hvitløk i olje mens du rører rundt. Når løken er gylden tilsetter du tomatpureen og rører litt til.

Ta de ferske urtene sammen i en bunt og surr en tråd rundt.


Tilsett tomatene, sukkeret og krydderbunten. La dette koke på ganske svak varme i et kvarters tid, mens du rører rundt.


Stek squashskivene i olje i en panne til de er gylne på hver side og myke. Gjør det samme med paprikaen og med auberginen. Man trenger en god del olje til dette, og det er viktig at alt blir godt nok stekt.


Ha grønnsakene i tomatsausen og smak til med salt og pepper. Hell blandingen i en stor ildfast form med lokk (evt. sølvpapir) og la den stå i ovnen, i et kvarter, på 200 grader.

Ta formen ut av ovnen, ta ut krydderbunten og servér med brød eller pasta.

God kjøttfri mandag alle sammen!

Ikke i ratatouillehumør i dag? Prøv Martes pad thai med tofu, Veganerlivs’ panerte tofu eller Veganmisjonens indiskinspirerte blomkålgryte.

Danseføljetong # 19: Ventedansen

Livet består av alfor mye venting. Venting på trikken, venting på ventekontorer og venting på rikdom. Venting kan føre til helseproblemer som stiv nakke og dårlig holdning, samt nedstemthet og utålmodighet. Heldigvis finnes det en enkel og terapeutisk dans som hjelper mot ventingens skumle konsekvenser.

Dansen kan danses hvor som helst, men den har spesielt god effekt på trikkestopper og i matbutikkøer. Begynn med å nynne på favorittlåten din, enten høyt eller inni hodet. Kjenn på bouncen i knæra dine. Rist på alt som kan ristes på, spesielt rumpa. Dette er viktig for å øke blodomløpet. Bøy deg opp og ned. Merk deg hvordan ventingen har gått fra å være gørr til å bli gøy. Legg merke til alle de beundrende blikkene fra andre ventere.

Tilbehør yes please


Det kjedeligste med å være veggis er ikke at man må spise veggismat. Jeg elsker jo vegetarmaten min, drømmer om den om natta og er rimelig sikker på at det er den type kjærlighet som vil vare livet ut. Jeg har derimot lenge tenkt at det kjipeste med å være veggis er at det altfor sjelden serveres vegetarretter når man spiser ute, slik at det eneste alternativet er tilbehøret til kjøtt- og fiskerettene. Og ja, jeg er klar over at dette er det man trygt kan kalle et i-landsproblem. (Men så er kanskje ideologisk vegetarianisme også et i-landsfenomen?) Uansett, jeg har i alle fall skifta mening. Man skal ikke kimse av tilbehør! I alle fall ikke tilbehøret de har på Kampen bistro. Båtpoteter, ovnsbakt tomat, asparges, flere slags sauser og en vanvittig god spinatblanding. Mmm.

Og når man topper det hele med limepai med solbær og krem, så er’ikke så ille.

Tre, to, en…


Kjære dere,

Om tre dager er det fredag og nedtellingen, som har vart i flere måneder, er over. Det er altså ingen hvilken som helst fredag det er snakk om. I hele høst og i hele vinter har Øyvind jobbet natt og dag med to album, og gjett hva, på fredag slippes de begge. Det vil si, både Signs of Fervent Devotion med Rumble in Rhodos og The Architect med Jens Carelius. Selv synes jeg begge albumene, på hver sin måte, er så inni hampen bra at fyrverkeri burde skytes opp, en minnedag burde opprettes og en gatefest burde spontant oppstå for å feire at noen har klart å lage noe så bra. Bare hør selv! Det går ikke an å ikke danse når man hører Carve Visage med Rumble. Og ikke si at det ikke treffer deg et sted langt inni der når du hører Between The Hours med Jens. Bare finn fram de fineste gatefestklærne dine, du. Det er på fredag det skjer.

Hilsen,
Ikke helt upartisk

Mm! Vietnamesisk nudelsalat med sursøt ingefær-dressing

Som Hanne nevnte her, spiste vi en fryktelig, fryktelig god vietnamesisk nudelsalat da vi var i Berlin. Den var så god at jeg brukte store deler av søndagen min til å pønske ut noe lignende hjemme på kjøkkenet og om jeg skal si det selv ble det en ganske bra kopi! Perfekt på en kjøttfri mandag. Den skal være ganske våt.

Til to personer:

glassnudler
en pakke bønnespirer
to gulrøtter
ca 20 brekkbønner
to vårløk
koriander

tofu hvis du har

Dressing:

8 ss vann
3 ss sukker
6 ss presset lime
1 ss finraspet ingefær
2 ss riseddik
2 ss salt(eller smak deg fram)
1 hel rød chili, hakket
2 hvitløksfedd, hakket

Bland sammen dressingen ved å røre ut sukker og salt i vannet, hold tilbake litt av saltet i tilfelle du synes det er litt mye. Det er jo en smaksak. Smak til med lime, riseddik, chili, hvitløk og ingefær.

Trekk nudlene og skyll dem i kaldt vann. Klipp dem i mindre biter.

Rasp gulrøttene, bland med bønnespirer, hakket vårløk og bønnebiter. Ha i nudlene.

Hell over dressing, strø over frisk koriander og servér!

God middag!