Søsterlunsj

På lørdag møtte jeg min kjære søster Ingunn til lunsj på Revolver. Revolver har vært en av mine favorittsteder helt siden det åpnet. God mat, farlig gode drinker og veldig greie folk som driver det og jobber bak baren. Dessuten er det like ved der jeg bor, noe som er innmari praktisk!

Ingunn

Selv om Revolver ikke har i nærheten av så mange vegetariske alternativer som de hadde i gamle dager, desverre, har de fremdeles noen, som denne deilige parmesanburgeren.


Hva er deres favorittsteder?

Kjøttfri mandag: Mmm pannekaker!

Det er mandag og en gyllen mulighet til å starte uka på en miljøvennlig måte ved å styre unna kjøtt. Dyrehold i landbruket er den største årsaken til global oppvarming, i mye større grad enn for eksempel transport, og ved å holde seg unna kjøtt reduserer man sitt økologiste fotavtrykk.

I dag står pannekaker på menyen. Hva jeg synes smaker godt og velger å spise nå, er noe helt annet enn hva jeg likte og valgte å spise som barn. For det første spiste jeg kjøtt da, dessuten var jeg veldig skeptisk til det meste som ikke smakte søtt. Pannekaker derimot, er en like stor favoritt nå som det var da.

Du trenger:
5 dl havremelk (evt. vanlig melk)
mel
2 økologiske egg fra frittgående høner
salt
olje til steking

sjampinjong
avocado
cherrytomater
sitron
koriander

Bland sammen ingrediensene til røra og stek pannekakene. Stek sjampinjongen i olje i en annen panne.

Bland sammen hakket avocado, delte cherrytomater og saften fra en halv sitron.

Server pannekakene med soppen og avocadoblandingen. Og hvis du i likhet med meg elsker koriander, tar du med en neve av det óg.

God middag!

Avenue De La Mer


Jeg klarer ikke å skjule hvor stolt jeg er, derfor gidder jeg ikke å prøve en gang. Øyvind, kjæresten min, har vært produsent for Jens Carelius sitt nye album The architect, som slippes i april, og endelig er første smakebit fra dette fantastiske albumet klart. Jeg har hørt på deler av det, og det er stort, skjørt, mørkt og fengende på en gang. Minimalisme og maksimalisme i samme pakke.

Singelen heter Avenue De La Mer og kan kjøpes i iTunes her eller høres på i Wimp her. Jeg anbefaler alle å høre!

En drømmejobb


Noen finner ut veldig tidlig hva de vil “bli”, og vet allerede fra barneskolen av at de vil bruke livene sine til å titte inn i andres gap, være en kløpper på Norges lover eller daglig overvære andres fødsler. Andre lurer og lurer, men blir verken klokere på hva de skal gjøre eller hva de vil bli.

For meg ble alt lyst og åpenbart da jeg fant dette postkortet i Istanbul for noen år siden. Hvor fantastisk hadde det ikke vært å tjene til livets opphold ved å ligge henslengt på noen tepper mens man leste bøker, røyka vannpipe og funderte over De store spørsmål? Hippielivet møter akademia. Innimellom kunne mine hippieprofessorkolleger slentret innom og vi kunne drukket te og ledd av hvor bra det var at vi aldri var stressa.

Hva er din drømmejobb?

Pølselandet

Jeg har alltid vært elendig dårlig til å planlegge dagens måltider. Derfor svimer jeg ofte rundt i byen med skrantende humør og et blodsukker som hadde trengt påfyll for mange timer siden. Matpakke er jeg ikke spesielt god på og dét skaper store problemer som vegetarianer i dette landet her.
I det siste har jeg hatt en snikende følelse av at det er noen som prøver å sulte meg i hjel: når jeg svimer sulten inn på nærmeste bakeri, kiosk eller Deli de Luca er det forferdelig lite jeg kan spise og fortsatt kalle meg vegetarianer. Det ender stort sett med en pose nøtter til blodpris, som jeg nå er så lei av at jeg får frysninger på ryggen når jeg tenker på det. Eller jeg kan kjøpe meg en bolle, eller hva med et eple til ti kroner? Fy satan.
Pølser har de derimot. Fryktelig mange pølser. Grillpølse. Wienerpølse. Ostepølse. Kalkunpølse. Pølse med bacon. Pølser som ikke får lov til å hete pølser fordi det er så lite kjøtt i dem at de må kalles ”bite” i stedet. Trengs det virkelig ti pølsealternativer? Må det være kjøtt i hver eneste varmrett og hver eneste salat man kan kjøpe med seg i farta?
For vi vegetarianere blir ikke mette av en neve nøtter og et eple når vi er på randen-sultne, og vi har selskap av folk som ikke spiser kjøtt av religiøse eller helsemessige årsaker. Vi trenger også å bare ta med noe i farta en gang i blant. Vi har ikke alltid et arsenal av hummus og linseburgere i sekken.
Tenk på dette som et hjertesukk. Møkkapølseland.

(bilde fra en flickrside via creative commons men mistet linken aiai)

Linseragu med rotmos

Jeg har i hovedsak to gåtilretter hvis jeg vil lage noe utenom det vanlige godt, vegetarlasagne og linseragu med Øyvinds fortolkning av Flackés rotmos til. Linseragu med rotmos er ganske enkelt å lage, men siden det er så godt, føles det av en eller annen grunn litt feil å spise det til hverdags. I stedet bør det gjøre festlige anledninger enda festligere! Det er litt som da jeg var barn og brukte det ene smykket jeg eide kun til bursdager og jul, noe som gjorde bursdager og jul om mulig enda mer fabelaktige.

Du kan selvsagt lage linseragu med rotmos akkurat når du selv måtte ønske. Det du trenger er i alle fall:

Linseragu
8 ss grønne linser
1/2 finhakket løk
1 finhakket gulrot
2 ss finhakket sellerirot
1 fedd finhakket hvitløk
2 dl rødvin
1 ss smør
timian

Øyvinds fortolkning av Flackés rotmos
4 poteter
1/2 kålrot
2 gulrøtter
1/2 liten sellerirot
2 jordskokker (kan evt. byttes ut med pepperrot)
en dæsj smør
2 dl melk
revet muskat
2 ss rømme eller créme fraiche
litt salt
litt pepper

Skrell og hakk alle rotmosgrønnsakene i biter, før du koker dem i en stor kjele med vann.

Med linseraguen tar man alle ingrediensene i en gryte og koker opp. La det hele småkoke i ca. et kvarter og ta av skummet underveis.

Når rotmosgrønnsakene er myke, hell først av vannet. Hell deretter i melk og bruk stavmikseren til å gjøre røttene til en puré. Ha så i smør, rømme og finrevet muskat.

Server med fersk timian, fersk persille og stekte auberginer. (Auberginene tilberedes på samme måte som i lasagnen). Lag gjerne litt for mye, for dette er perfekt restemat.

Vel bekomme!