Kjøttfri mandag: Pære- og blåskimmelostsalat

Hallo dere som leser bloggen vår! Har dere hørt om Kjøttfri mandag? Det er et veldig fint tiltak. En verdensomspennende veldedig organisasjon som har som mål å redusere kjøttkonsumet på kloden vår. Ved å velge et vegetarmåltid i uka reduserer du ditt personlige CO2-utslipp(med 170 kg i året, sier FNs klimapanel, hva nå det skal bety), du gir mindre penger i kassen til den forferdelige kjøttindustrien og du får et deilig moralsk overtak på dine medmennesker. Neida. Joda. Neida!

Uansett tenkte Hanne og jeg at vi kunne innføre Kjøttfri mandag her på ekstremt bra utrolig fint, og legge ut en digg vegetaroppskrift hver mandag. I tide til at dere kan rekke å gå innom butikken etter jobb eller skole mandag ettermiddag. Hva tror dere om det?

I alle fall, her er nummer én:

Pære-, valnøtt- og blåskimmelsalat.

Denne klassiske salaten er en av mine favoritter fordi 1) den smaker fantastisk 2) den er mettende og fordi 3) den tar omtrent ti sekunder å lage. Når du velger vekk kjøtt er det viktig å erstatte det med en annen form for proteiner, og for meg blir det gjerne nøtter i en eller annen form.

Til to personer trenger du:

1 pære
150 g ruccola
60 g blåskimmelost av en type som lar seg smuldre
1/4 rødløk
2 never valnøtter
balsamico
olivenolje
en halv kvist rosmarin

Først tar du deg av salaten. Salat kan være så ekstremt kjedelig og daff, og mye av årsaken er at den mister mye fuktighet mens den venter i butikken. Det kan du heldigvis ordne opp i: hell salaten i en stor bolle og fyll den med iskaldt vann. La den ligge(helst i rundt 20 minutter) mens du gjør klart resten av salaten. Etter det kan du tørke den i en salatslynge, eller hvis du ikke har det, putt salaten i et rent kjøkkenhåndkle og sving den rundt som en slynge. Se opp for dråper! Dette er veldig gøy, gjør det selv om du har salatslynge. Putt din nå friske og sprø salat i en bolle. Jeg synes ruccola er ganske irriterende å spise, så jeg pleier å klippe litt i den – det frigjør dessuten masse smak.

Rist valnøttene på svak varme i ca fem minutter. Se opp, de brenner seg lett.

Skjær pæren i tynne, tynne skiver. Gjør det samme med løken. Bland med salaten. Smuldre osten over. Hakk rosmarinen og ha i bollen sammen med smuldret ost. Drypp over god olivenolje og balsamico. Bland det hele og servér med de varme valnøttene på toppen og rista brød ved siden av.

Spis med en person du liker!

Dom fra smakspanel Van: Fuck Yes!

Lyst på noe annet? Vegetarlasagne, Veggisburger, Quinoasalat med chevre og glaserte mandler.

Helgas høydepunkt


2010 var året jeg gikk fra 0 til sånn circa 79 på fotballinteresseskalaen. Fra å assosiere fotball med drepende kjedelige tippeligakamper, forbinder jeg det nå med samhold, sitrende dramatikk og briljans. I anledning storkampen mellom Spurs og ManU på White Heart Lane senere i dag, vil jeg oppsummere det beste med verdens beste sport i den beste ligaen (Premier league):

♥ Fotball er en kosesport og klemming mellom spillere utgjør en sentral del av hver kamp. Gruppeklemming, klemming mens man løper, klemming i en haug av mennesker. Disse klemmeformene bør i større grad innføres i hverdagslivet, synes jeg.

♥ Fotball er også en sport for oss musikkinteresserte, for hver kamp består som regel av en god del full-hals-synging. Noen synes dette er det verste med sporten og klager over tonedøvhet, lavt litterært nivå på tekstene og høy harryfaktor. Og de har jo forsåvidt rett, men glemmer også at det er innmari morsomt å høre norske supportere synge med liksombritisk aksent, for å gjøre synginga mer ekte.

♥ Ensomhet er, som vi vet, et stort samfunnsproblem, men liker man fotball går man aldri alene. Fotball tilbyr samhold for de arbeidsløse og for de venneløse uten andre interesser. Det er også et utømmelig samtaletema for de interesserte.

♥ Noe vi alle burde lære fra fotballen, er at det er veldig kult å ha sin egen signaturmåte å vise glede på. Alt for mange er forutsigbare og viser glede kun ved å smile og le. Fotballspillere har derimot en mer ufiltrert og original måte å vise glede, for eksempel ved å ta skjorta over fjeset og strekke armene i været, danse, sette seg ned på knæra og rope høyt eller rett og slett bare geipe.

♥ Fotball betyr ofte supporterblader som er så tørre og kjedelige at de blir veldig underholdende. I den siste utgaven av Tottenhamsupporteren kan du for eksempel lese om supporteren som gjorde drøm til virkelighet og flyttet til London for å se flere kamper, se månedens bilde, som denne gang var av et brudepar med en Tottenham-inspirert bryllupskake, samt lese svært detaljerte reiseskildringer fra ulike supporterturer.

♥ Fantasyfotball.

♥ Det aller beste med sporten er jo uten tvil spillerne. Når Van der Vart spiller mer som en ren spiss enn en hengende spiss og ligger helt på høyde med Crouch og veksler mellom å true bakrom og droppe litt ned rett før bakrom, slik han gjorde i kampen mot ManU i høst, så er ingenting mer moro.

Dagens tips: Se Spurs og ManU-kampen på en pub i nærheten av deg klokka 17.10. Legg merke til farten på Garteth Bale.

Vegivor


Gode nyheter for miljøet, dyr og helsa vår! Ifølge en matmoteartikkel i New York Magazine er nemlig grønnsaker det nye kjøttet. Grønnsaker går fra å være statist til å spille hovedrollen i måltidet. I denne artikkelen dukket det også opp noen fine ord, som er nye for meg i alle fall:

vegivor – en som elsker og foretrekker grønnsaker, men som også spiser litt kjøtt
lokavor – en som helst spiser lokalt produsert mat

Selv har jeg en plan om å bli sausovor i 2011. Kan dette bli året jeg endelig klarer å lage gode sauser? Men fram til da konsentrerer jeg meg om grønnsaker. På bildet over ser dere hasselbackpotetene jeg lagde i går (med denne oppskriften). Sprø utenpå og myke inni. Digg!

Hva er din favorittgrønnsak?

Vegetarlasagne


Noen retter er så gode at de blir noe mer enn bare god mat eller noe som metter. Det blir en liten begivenhet hver gang man serverer de. Det er retter man kan si “takk” med, “unnskyld” med eller “så glad er jeg i deg” med. Disse rettene kjennetegnes ofte ved at de tar litt tid å lage, at man lager det meste fra bunnen av og at de gjerne blir møtt med mmm-er og åhh-er. Vegetarlasagne er en slik rett for meg. Vanligvis lager jeg middag av det jeg har i kjøleskapet, men skal jeg lage denne lasagnen, planlegger jeg det gjerne noen dager i forveien, inviterer den eller de jeg helst vil spise med og passer på at jeg har god tid til både å lage og spise den.

Du trenger:
2 store auberginer
12 tomater
1 stor pose fersk spinat
mye frisk oregano
mye frisk basilikum
lasagneplater (rundt 12)
olivenolje
parmesan
mozarella


Fyttikatta så godt aubergine er! Best blir den når man skjærer den i skiver, legger skivene utover tørkepapir, strør salt over, lar ligge i ca. 20 minutter, tørker av vannet som har piplet ut og så gjør det samme med den andre siden. Denne ganske møysommelige prosessen skal visstnok ta ut det beske. Så steker man aubergineskivene på begge sider i olivenolje i stekepanna.


Alle tomatene skjæres i skiver.


Legg lasagneplater i bunnen av den smurte ildfaste formen. På lasagnepakken står det at man ikke trenger å koke de først. Jeg er litt skeptisk til denne beskjeden, må jeg si, og pleier alltid å koke lasagneplatene litt først. Kanksje er dette helt unødvendig, men jeg tør ikke ta sjansen på at lasagneplatene blir tørre og sprøe .


Hvis noen hadde spurt meg “Hanne, hva er dine favorittgrønnsaker?” så hadde jeg svart “tomat, aubergine og spinat er nok mine favorittgrønnsaker”. Ikke så rart kanskje at jeg liker denne lasagnen. Spinaten skylles i kaldt vann, legges i en sil og dyppes i underkant av et minutt i kokende vann. Dette må gjøres i flere omganger. Klem gjerne på spinaten etterpå, for å få ut mesteparten av vannet.


Over lasagneplatene legger man lagvis tomat, oregano og basilikum, stekte aubergineskiver, spinat, litt ost og nye lasagneplater. Gjenta dette så mange ganger det plass til.


Det øverste laget består av lasagneplater, tomat, urter og ost. Formen skal stå i ovnen i ca. 40 minutter på 180 grader.


Serveres for eksempel med hvitløksbrød og en salat. God middag!

Kafka i akvariet


Jeg leser Eating animals av Jonathan Safran Foer for tiden. Alle som mener det ikke er ett fett hvordan dyr behandles før de havner på tallerkenen bør lese den. På en veldokumentert måte tar Foer for seg matindustrien, lar både dyrevernsaktivisten og ulike bønder snakke for seg og deler sine egne syn, men ber også oss leve etter våre egne overbevisninger.

Han forteller mange små historier, blant annet om Franz Kafka, som var vegetarianer, og om hans turer i akvariet i Berlin. Denne historien er gjenfortalt av Kafkas nære venn Max Brod:

Suddenly he began to speak to the fish in their illuminated tanks. “Now at last I can look at you in peace, I don’t eat you anymore.” It was the time he turned strictly vegetarian. If you have never heard Kafka saying things of this sort with his own lips, it is difficult to imagine how simply and easily, without any affection, without the least sentimentality – which was something almost completely foreign to him – he brought them out.

Boka kan for eksempel kjøpes her. Bildene er fra da jeg var i akvariet i Berlin i høst. Flere bilder fra den dagen finner du her.

Årets første helg


Godt nytt år kjære alle sammen! Jeg tilbragte nyttårsaften og årets første helg i ei hytte på fjellet i Valdres, sammen med en veldig fin gjeng bestående av to hunder og ti personer. Vi har spist god mat, blant annet en linsepostei og noen valnøttburgere som smakte fantastisk (skal skaffe oppskriftene og dele de med dere her på bloggen snart), danset Lier-trance og gått på ski. Da klokka slo tolv og 2010 ble til 2011 satt vi i badeklær i en utendørs badestamp og så opp på dette:


Hundretusner av stjerner. Det føltes både godt og riktig å komme seg ut av byen og starte det nye året akkurat her.


Dette er bulldogen Wilma, som ser litt skummel ut (synes jeg), men som var både snill og kosete og som heltemodig kjempet seg gjennom snø høyere enn henne på skitur.


Den vakre labradoren Roxette. I 2011 vil jeg være mer sammen med dyr…


…og være mer på fjellet! Man får ro i sjela på fjellet.

Hva er deres planer for 2011?