Snøstorm i Køben!


Har man sett ut av stuevinduet i min søsters leilighet i København denne helga, har man sett dette. Snø og mere snø. Eller snøstorm, som de søde danskene kaller det, selv om det ikke er storm.


Men vi har ikke fortvilt. For det første er vi jo nordmenn. En bartender på Nørrebro brygghus mente at det er ekstra mange nordmenn i Køben når det er snøstorm, på grunn av vår dragning mot snø og kulde.


For det andre finnes det så mange bra spise- og drikkestedsalternativer her. Ta for eksempel lille Café N i Blårgårdsgade, der vi fikk deilig middag med drikke til to personer for 90 kroner. Og best av alt? Hele menyen var vegetarisk!

For det tredje har vi vært på konsert og sett ChromaticsLille Vega. Ingen bilder derifra desverre, siden det ikke var lov med kamera. Men forestill deg et middels stort konsertlokale fylt opp med velkledde vakre dansker og poppete og fin musikk, så har du et bilde av hvordan det var.


For det fjerde har søster nummer tre kommet til Køben. Hurra! Her kan man nok faktisk snakke om en slags dragning. Vi har et kontinuerlig ønske om å se hverandre, men dersom to søstre er sammen, og den siste søsteren er i et annet land, så blir dette ønsket til et sterkt behov.

Her er jeg. Selv om jeg ser skepisktrist ut, som jeg jo gjerne gjør på bilder, så er jeg egentlig lykkelig over å ha fått søster nummer tre til byen, og over å ha spist kjempegod canneloni med spinat og ricotta på en lokal og veldig gul italiensk restaurant.

København, dag 1.


Selv om jeg foretrekker å ha mine nærmeste så nær meg som mulig, er det visse fordeler med å ha en søster som bor i København. Man må besøke henne. I København.


Vi begynte dagen med å spise på 42ºRaw der de kun har rå vegetarmat. Jeg spiste en innmari god squash- og mandelsalat som også inneholdt koriander og kokos. Mmm. Koriander er kanskje det beste jeg vet, men fram til nå har jeg nesten bare spist det med asiatisk mat. No more, I say!


Her er jeg. Hvis du synes jeg ser trøtt ut så er det fordi jeg er det. Trøtt, men glad.


Her er min søster Bente. Som dere ser er hun veldig glad for å ha meg på besøk.


Det snødde hele dagen.


Etter å ha syklet rundt en hel dag i snøen (i denne byen sykler man – sånn er det bare), var vi igjen sultne og endte opp på Sticks’n’sushi der de hadde deilig vegetarisk sushi og tofusalat.


Dagen endte noen steinkast borti gata, på Bankerot, der vi blant annet diskuterte sjimpanser og følelser.


Hei!


Og så syklet vi hjem i snøstormen.

Pay it forward.


Det er ofte et kvalitetstegn ved en oppskrift hvis den har vært gjennom mange ledd før den nådde deg. Kanskje startet den på hos en bestemor i Leirli eller på et kokkelaboratorium i Provence. Uansett har den blitt utviklet, raffinert og forbedret hele veien, helt til den til slutt endte opp på ditt kjøkken. Det er dessuten en slags universell logikk på gang her, tror jeg: Gi gode oppskrifter til andre, og gode oppskrifter vil komme til deg.

Oppskriften nedenfor er av dette slaget. Den har vært innom mange før meg, og kommer nok til å bli spredt til mange mennesker i mange land etter meg. For det er en liten begivenhet når du finner en oppskrift på et brød som er smakfullt, har deilig sprø skorpe, er saftig og godt i midten, og som du ikke trenger en proff eltemaskin for å lage.

Et veldig godt brød.

625 g lyst mel
375 g grovt mel
1 1/2 pk tørrgjær
salt (litt mer enn du tror)
ca 100 g havregryn
sesamfrø, solsikkefrø og linfrø etter smak
litt olje
1 l lunkent vann.

Denne deigen er mer som en røre enn en deig. Bruk kanskje tre former, det viktigste er at de får heve lenge (i formen) og blir behandlet ytterst varsomt når du setter dem inn. De bør heve på et tørt og ikke for kaldt sted, og det er ikke nødvendig med forheving. Formene smøres godt med smør eller olje.

40 min på 230 grader
ta dem ut av formen
10-15 min uten form i ovn etterpå

Bon appétit!

Utenfor vinduet

Mai 2010: Det er varmt i luften, jeg har sluttet å gå med strømpebukse for lenge siden og når jeg ser ut av vinduet mitt, ser jeg dette. Kirsebærblomsttreet i full blomst.


Et halvt år senere: Det er grått og kaldt, og det er lenge siden jeg begynte å gå med strømpebukser. Utenfor vinduet er det ikke en eneste blomst.

Ser jeg ut av vinduet nå om dagen (gjerne mens jeg er i det selvmedlidende hjørnet), hender det at jeg kjenner et inderlig savn etter kirsebærblomster.


Men i stedet for rosa blomster har det kommet både kjøttmeiser og blåmeiser. De synger, spiser bark (det er sikkert ikke det de gjør, men det ser sånn ut) og hopper fra gren til gren, og er generelt veldig søte. Hurra, og farvel selvmedlidenhet!




Hva er utenfor vinduet ditt?