Dagens frokost: Ristet brød med jarlsberg, tomat og purre, mandarin, kiwi, kaffe og en smoothie laget av frosne skogsbær, yoghurt, appelsinjuice og en banan. En bra start på dagen, med andre ord.
Hvis du ikke er vegetarianer, vurderer å bli det, men synes ‘steget’ fra å være kjøttspiser til å ikke spise kjøtt virker litt stort og vanskelig, kan du begynne sakte men sikkert med å bli frokostvegetarianer. Det er både veldig lett og veldig godt!
Til to personer: 200 g kantareller, ca 80 g meierismør, to hvitløksfedd og noen kvister rosmarin – den ferske er den beste, men tørket funker også. Parmesan eller pecorino.
Slik gjør du:
Sett pastaen til koking.
Så begynner du med å brune smøret: smelt det på lav varme, og la det bli stående på platen til det er brunt.
I mellomtiden kan du steke soppen. Den blir best når du steker den i tørr panne på høy varme, rør ofte så den ikke brenner seg. Når den begynner å se gyllen og myk ut, kan du ha i litt smør og en liten klype havsalt. Sett til side.
Når pastaen nærmer seg det berømte al dente-stadiet, kan du gjøre ferdig sausen:
Hakk hvitløksfedd og rosmarin. Ha hvitløken i det brunete smøret og stek i omtrent ett minutt. Ha i sopp og rosmarin og la det stå et minutt ca, pass på så det ikke brenner seg. Hell over pastaen og rør rundt. Kvern svart pepper over det hele, strø frisk rosmarin og parmesan eller pecorino på toppen.
Spis! Vær glad.
Trondheim, denne helga: Alt er hvitt. Som om noen har villet viske ut alt for å starte på nytt med blanke ark. I den nye verdenen skal vi ikke ha grantrær, ikke veiskilt. Og asfaltens tid er forbi. Vi skal ikke lenger skille mellom jord og himmel. Dette skillet er utdatert og gammeldags.
I stedet skal vi ha kveld både på dagtid og på kvelden. Hvem trenger dagslys?
Min søster Ingunn var en av de som ble forsøkt visket bort. Det gikk heldigvis ikke, fordi hun kjenner hemmeligheten. Står du i fare for å bli utvisket er trikset å oppholde seg i varme rom. Utviskingen tar med ett slutt og du blir deg selv igjen, med den samme høyden og de samme fargene.
Etter noen dagers intensive viskeforsøk var dette resultatet. Noen ting var evig fortapt (hvor ble det av Mælelvveien?), men det meste forble.
Er du som meg, litt sjenert, kan det hende at du kvier deg for å danse. Selv om kroppen sier “denne låta er så funky, nå må du bare groove på gølvet” (min kropp sier akkurat dét til meg hele tiden), så er det likevel noe som stopper deg: Din iboende sjenerthet, som har vært der siden så lenge du kan huske. Men, kjære deg, fortvil ikke, det finnes nemlig en egen dans for oss sjenerte:
# 1: Stå overfor din dansepartner. Fokuser på føttene til deg og din partner. Ikke på noe tidspunkt i dansen er det påkrevd å se noen i øynene eller å ha kroppskontakt med andre dansende.
# 2: Fortsett å se ned. Vend føttene innover. Du trenger ikke bekymre deg for at andre på discoteket ser på dere, for du ser jo uansett bare ned i gulvet og konsentrerer deg om trinnene.
# 3: Vend føttene utover. Føl gleden av å danse synkront med din partner.
# 4: Ta den venstre foten frem og den høyre foten bak. Det er ikke nødvendig å være nær din partners fot.
# 5: Ta den høyre foten frem og den venstre foten bak.
# 6: Dansen avsluttes med at du føttene dine på hver side av din dansepartners høyre fot. Hvis du føler for det kan du etter dansen ta din partner i hånda og si “takk for dansen”, og det er helt greit å se ned i gulvet mens du gjør dette.
Circa sånn her ser det ut når trinnene danses i riktig rekkefølge:
Dansen utføres veldig sakte, så du ikke trenger å bekymre deg for å ikke få det til. Shoegaze er perfekt sjenertdansmusikk!
Lykke til!
De to siste dagene i Berlin gikk det for det meste i mine tre favorittaktiviteter:
1. Spise
Gildet startet i Prenzlauer Berg på søndagsbrunsjen til Pasternak. Fy flate så god mat! Gulrotpannekaker, deilige oster, tiramisu, nybakt brød og alt annet godt man kan tenke seg, egentlig. Mye var vegetarisk. Jeg var mett resten av av dagen, men jeg blir aldri for mett for kake. Derfor ble det også eplekaken dere ser på bildet over, med is og pisket krem, på Schwarzes Cafe i Charlottenburg. Godt!
2. Lete etter brukte skatter
For oss som er fan av gjenbruk, er Berlin en drømmeby, enten du leter etter gitarer i Musikinstrumente & Design, gamle ballkjoler fra 40- og 50-tallet hos Sterling Gold, eller brukte bøker i den hyggelige bokhandelen Saint George’s.
3. Se årets fineste konsert
Å se Warpaint på Festsaal Kreuzberg var ikke noe annet enn magisk: nydelige låter, klar men ikke for høy lyd (første konsert på lenge uten ørepropper), bra stemning og veldig kule jenter.
Berlin, vi sees snart igjen!
Dag tre i Berlin var også den beste dagen i 2010. Det var nemlig dagen vi dro til Zoo Berlin og så hundrevis av rare og fine dyr. Jeg tok sikkert tusen bilder og kunne gjerne fortalt om hvert og ett av dyrene jeg så. Ta sjiraffen på bildet over for eksempel. En ekte sjiraff! Hvor vakker er ikke den? Hun tuslet rundt i høstløvet og spiste halm som hang 4-5 meter opp i været. Ganske imponerende, spør du meg.
I tillegg til alle dyra var det også kanskje årets fineste høstdag.
Mange av dyra, som apene på bildet over, synes det var vi som var rare dyr, og klarte ikke holde seg fra å stirre. Se på blikket til han til venstre, det ser ut som at han aldri har sett noe så merkelig som oss på den andre siden av gjerdet.
Det samme gjelder han her. Han var en mester i stirreleken. “Glor du på meg, så glor jeg tilbake”.
Han her, orangutangen Mano, født i 1977, hadde meterlangt hår over hele kroppen, var en tauklatremester, og syntes nok at menneskene utenfor vinduet stressa litt vel mye. Noe jeg var ganske enig i.
Det var masse babyer der. Han her – 7 måneder, going 70 år – så ut som sjuende far i huset, men var også fryktelig hjertesmeltende der han satt helt inntil moren sin og lekte med tau.
De aller største hjerteknuserne var disse løveungene, som lå og hvilte seg i en broccolieske. Se på de ørene!
Som en dyrevenn er det både fantastisk gøy og litt trist å gå i zoo. De fleste av dyra der er jo opprinnelig ville og det er ikke naturlig å være i fangenskap. Spesielt de store kattedyra, isbjørnen og noen av apene var litt for store for plassen de hadde fått tildelt, og så litt stressa ut.
I tillegg til zoo er det også et akvarium der. Han her var litt gretten.
Hun her var det veldig lett å ta bilde av, for hun sto helt musestille, som en statue.
Noen reagerte med skrekk i møte med haiene.
Blant annet jeg. (Se de tenna!)
Etter zoo dro vi på pub og så fotball. En perfekt dag ble enda bedre. Så spiste vi billig og god italiensk på Vapiano, der man kunne plukke med seg det man ville ha av urter i urtehagen. Lur greie! Kvelden endte på Klub der Republik i Pappelalle og helt til slutt med gøy i fotoautomaten.
For en dag!
