Vårt daglige brød

I morgen starter Eurodok på Filmens hus og drar du dit er sjansene er store for å få med seg gode europeiske dokumentarfilmer. Jeg har ikke satt meg inn i programmet enda, så jeg vet ikke hva de viser i år, men jeg tenkte jeg skulle anbefale en film de viste for fem år siden.

På Eurodok i 2006 var jeg nemlig på visningen av Our daily bread som gjorde et uslettelig inntrykk på meg. Filmen er uten fortellerstemme, uten filmmusikk, består kun av klipp fra vanlig industrielt landbruk rundt omkring i Europa, og fremstår derfor som ganske “objektiv”. (I motsetning til for eksempel en Erling Borgen eller en Michael Moore-dokumentar). Man får se gigantiske drivhus med tomater, innhøstingen av oliven, hylle på hylle med eggleggende høner, kyllinger på rullebånd, slakting av kyr og enorme åkre med solsikker. Det er verken kryssklipping eller kritiske intervjuer, og man sitter igjen med inntrykket at det er slik indistriell matproduksjon i Europa faktisk er. Det er dette som skjer med mye av maten vi spiser før den havner på tallerkenen. Det er verken fokus på “de verste” gårdene eller de mest uhygieniske slakteriene. I stedet få vi se vanlige mennesker som jobber med vanlig industrielt landbruk.

Jeg kan egentlig ikke anbefale denne filmen nok, og jeg håper alle vil se den, for hvordan vi forvalter land og behandler dyr er ikke ett fett. Og fordi det er en ytterst vellaget dokumentarfilm.

Filmen kan for eksempel kjøpes her.