Noen finner ut veldig tidlig hva de vil “bli”, og vet allerede fra barneskolen av at de vil bruke livene sine til å titte inn i andres gap, være en kløpper på Norges lover eller daglig overvære andres fødsler. Andre lurer og lurer, men blir verken klokere på hva de skal gjøre eller hva de vil bli.
For meg ble alt lyst og åpenbart da jeg fant dette postkortet i Istanbul for noen år siden. Hvor fantastisk hadde det ikke vært å tjene til livets opphold ved å ligge henslengt på noen tepper mens man leste bøker, røyka vannpipe og funderte over De store spørsmål? Hippielivet møter akademia. Innimellom kunne mine hippieprofessorkolleger slentret innom og vi kunne drukket te og ledd av hvor bra det var at vi aldri var stressa.
Hva er din drømmejobb?
En realistisk drømmejobb har jeg nå, som helgebonde på Norsk Folkemuseum. En av arbeidsoppgavene er å ri, det blir jo ikke så mye bedre enn det.
Da jeg var liten, tenkte jeg at sjokoladesmaker måtte være den ultimate jobben. Nå tenker jeg at sjokolade nok egner seg best som fritidssyssel. 🙂
haha, helgebonde! det er fint. min drømmejobb er å gjøre omtrent akkurat det jeg gjør nå, lage radio og skrive bok, og spille teater og lage musikk ved siden av, bare med litt mer forutsigbarhet og littegrann flere kroner til å kjøpe hummus og gamle kjoler, og til et hus ved havet. hippieprofessor høres for øvrig bra ut.
Både helgebonde og radiolager/bokskriver/skuespiller/komponist er strålende drømmejobber!
åh så fint!