Å nesten bli visket ut


Trondheim, denne helga: Alt er hvitt. Som om noen har villet viske ut alt for å starte på nytt med blanke ark. I den nye verdenen skal vi ikke ha grantrær, ikke veiskilt. Og asfaltens tid er forbi. Vi skal ikke lenger skille mellom jord og himmel. Dette skillet er utdatert og gammeldags.


I stedet skal vi ha kveld både på dagtid og på kvelden. Hvem trenger dagslys?


Min søster Ingunn var en av de som ble forsøkt visket bort. Det gikk heldigvis ikke, fordi hun kjenner hemmeligheten. Står du i fare for å bli utvisket er trikset å oppholde seg i varme rom. Utviskingen tar med ett slutt og du blir deg selv igjen, med den samme høyden og de samme fargene.


Etter noen dagers intensive viskeforsøk var dette resultatet. Noen ting var evig fortapt (hvor ble det av Mælelvveien?), men det meste forble.