Det hender jeg blir spurt om det er vanskelig å være vegetarianer. Og selv om Norge ligger laangt bak land som Sverige og England når det gjelder tilgjengelig og rimelig vegetarmat, så svarer jeg alltid at det er lett å være veggis. For det er det. For det første blir ikke kyllingretter like apetittvekkende når man vet hvordan kyllinger har det. Likevel er det to andre ting som gjør det lett å spise vegetarisk. For det første hjelper det masse at jeg liker å lage mat. Det er en fordel, siden utvalget av god og vegetarisk ferdigmat her i landet fremdeles er ganske deprimerende. Like viktig er alle de fantastiske uavhengige innvandrersjappene som finnes overalt i de østlige delene av Oslo sentrum, som er fylt opp fra tak til gulv med alle slags fristende grønnsaker og innbydende ingredienser. De spesialiserer seg på grønnsaker, og legger sin stolthet i å ha perfekte røde tomater og passe modne avocadoer. Toppen av kransekaka er at de er billigere en kjedebutikkene. Selv synes jeg det er umulig å gå inn i disse uten å bli inspirert til å lage både det ene og det andre.
Det hender jeg også blir spurt om hva jeg egentlig spiser når jeg ikke spiser kjøtt. De som spør har tydeligvis ikke vært i en av de mange innvandrerbutikkene i Oslo og sett det utvalget av deilige grønnsaker de har.
Jeg blir alltid like overrasket av det "men hva spiser du da?"-spørsmålet. Alt det andre, vel!
Det er alt for få skikkelig gode butikker her i Asker hvor jeg bor, bare kjede(lige)butikker…
Alt det andre og mye mer. 🙂 (Vittig at folk som baserer seg på grandis, kjøttdeig og grilla kylling og ikke er interessert i mat i det hele tatt kan være bekymret for om jeg, som vegetarianer, matelsker og matnerd på mange måter, får nok variert mat, og om JEG får i meg det jeg skal! Tydelige tegn på nasjonal/global hjernevask! Ny æra – vær velkommen!)
blir alltid like oppgitt over "hva spiser du?" spørsmålet. nei, jeg spiser vell bare kål og gulerot året rundt, er jo ikke noe annet å velge i akkurat…