Åh, Paris!

Mens Marte har hengt med måker, seler og Van på Venice beach, har jeg øvd meg på de få franske glosene jeg kan (“Une baguette s’il vous plaît mon amour“) i Paris. Åh, Paris! Hva er det du gjør med meg? Forrige gang vi møttes, i 2003, fikk du meg til å ville ha tykke øyenbryn igjen og til å slutte med å farge håret. Hvilke effekter du har hatt på min sjel og min hårvekst denne gangen, vet jeg ikke enda. Sånne ting tar tid å innse. Men når man går rundt i Marais på nattestid med sin kjære, og det er fullmåne, så settes noen prosesser i gang. (Hjelpes, kanskje det som har skjedd denne gangen er at jeg har blitt immun mot klisjeer?)

Jeg har i alle fall fått dilla på frukt og ferske bær i yoghurt.

Overgangen fra grove norske brød til lyse baguetter og smørfylte croissanter gikk også veldig fint. Overalt i Paris går folk rundt –til min store glede– med baguetter under armen. Akkurat som de gjør i filmene og på bildene og i sangene. Vi kom fram til at det sikkert er kommunen som betaler folk til å gjøre dette, for å glede oss turister. Takk, kommune!

Andre dagen var vi innom det gamle vankestedet til James Joyce og Ezra Pound, bokhandelen Shakespeare & Co, der det var like mange turister som bøker. Øyvind fant seg noen bøker på tross av trengselen, blant annet en fra bokserien 33 1/3, som er et bokseriemust for alle oss som liker å lese om musikk.

Etterpå flyktet vi langt unna sentrum og massene med turister, og satte oss ned på en benk med den franskeste maten og drikken vi fant. Og det var første døgnet i Paris.

God påske!


God påske kjære lesere! Jeg har hatt nesten en uke påskefri allerede, og har brukt dagene på å sitte i park, lese bok og føle meg skikkelig heldig – i Paris. Flere bilder kommer. Så langt har jeg vært veldig opptatt med å være det motsatte av opptatt. Dessuten har jeg nytt at dette er den første påska på mange år der jeg slipper å ha dårlig samvittighet for mastern jeg burde skrevet på. Hurra for fri og for god tid!

Ut av konekjerringdvalen

For en uke siden la jeg parkasen på loftet, fredag var første dag uten strømpebukse under buksa og i dag har jeg feiret at konekjerringdvalen offisielt er over, for denne gangen, med å ikke ha på et eneste lag med ull. Noen klarer å være fjonge på vinteren. Jeg er ikke en av dem. Jeg klarer så vidt å holde meg varm, men da må det ulltrøyer, ullstilongs, og lag på lag med det varmeste skapet har å by på til.

Men nå er det vår og det er varmt. Jeg startet den den første dagen etter dvalen litt forsiktig, med vidt skjørt som går over knæra. Man skal ikke overdrive overgangen fra konekjerring til pikejente heller.

Den store dagen ble uansett behørlig feiret med det mest sommerlige bæret av alle. See you in November wool pantyhoses!

Enklere, enklest: ovnsbakte cherrytomater til pasta

På en kjøttfri mandag som denne: den enkleste av alle de enkleste rettene. Denne har jeg laget med jevne mellomrom i åresvis, og den passer perfekt på sånne dager der man ikke har snev av kreativitet igjen på kjøkkenet eller man har viktigere ting å ta seg til. For eksempel å se på sola. Tomatene blir søte, salte og fulle av smak.

Du trenger:

cherrytomater(foreslår ca 400 g til to personer)
Maldon-salt
litt olivenolje
noen dråper balsamico
frisk timian

parmesan og pinjekjerner

Sett stekeovnen på 250 grader. Del tomatene i to, ha dem i en ildfast form med en stor klype Maldon-salt og et par spiseskjeer olivenolje. Bland sammen og stek tomatene midt i ovnen i ca 20 minutter, til de har blitt skrukkete og begynner å bli mørke.

Klipp frisk timian over, drypp noen dråper balsamico. Bland med pasta, strø parmesan og pinjekjerner over. Mm!

(Eller så kan du jo prøve: Hannes spinatpai eller bananmuffins, for i påsken er det lov å spise muffins til middag, sånn er det bare.)

Grønne fingre

Når man bor i en liten leilighet i sentrum, med verken hage eller balkong, må man gjøre det beste ut av det man har. For min del betyr det at kjøkkenvinduet fungerer som både blomstereng og urtehage (i tillegg til kokebokhylle), og det er her mine grønne fingre utretter underverker. Det vil si, vanner plantene.

Det eneste hagen min mangler, er muligheten til å sitte ute i den.

Min to favorittblomster er peoner og ranukler. De er ikke bare de vakreste vekstene i planteriket, de må jo være noe av det vakreste på tvers av alle riker.

Det viktigste i min bittelille kjøkkenhage er likevel urtene. Akkurat nå har jeg basilikum, oregano og rosmarin. Vanligvis har jeg også en persillekvast og koriander. All mat blir bedre med ferske urter.

Hva er din favorittblomst og din favoritturt?

Zorro og meg

Jeg likte så godt å lese om Silje sin katt Mons, at jeg tenkte jeg skulle fortelle om min Zorro. Kanskje den fineste hunden som noen gang har levd. Og den gladeste. En gang vi kom hjem fra sommerferie ble han så innmari glad, og logra så mye, at han klarte å skade halen sin, slik at han måtte til dyrlegen. Tenk om vi mennesker ble så glade at vi måtte få legehjelp fordi vi smilte for bredt?

De fineste turene jeg har vært på, har vært med Zorro. Han elsket å gå på tur. Ingenting var bedre, ikke engang mat. Og han elsket virkelig mat også, inkludert alle de deilige delikatessene som lå der i veikanten og ventet på ham, som most softis og gammel dressing. Mmmm.

Her er jeg 17 og han bare fire måneder. Han var den største valpen i kullet sitt og ble kalt bolla. Han var en skikkelig spreking hele livet, bortsett fra da vi fikk han, da var han jo så bitteliten, og måtte legge seg ned for å hvile etter å ha gått bare 50 meter.

Zorro var også så snill. Om det var andre hunder, katter, esler eller barn så var han alltid grei og aldri, ikke en eneste gang, oppførte han seg truende.

For en skjønning! Han savnes.