De siste to ukene i sommerferien var jeg i Roquebrune-sur-Argens, som betyr noe sånt som den brune steinen ved elva Argens. Roquebrune er en yndig, gammel landsby, og jeg tipper det ser ganske likt ut der nå, som det gjorde for mange hundre år siden. Bortsett fra at nordmenn som meg går rundt i de små smugene med de skjeve husene og tar bilder av alle kattene og hundene de ser. Det var kanskje ikke så vanlig på 1600-tallet. Eller, hvem vet?
Når man møter andre roquebrunere på gata i Roquebrune, så ønsker man dem en god dag eller en god kveld. Ingen er ivrigere på denne hilsingen enn meg. Hyggelige hilsener fra fremmede mennesker er nemlig noe av det beste jeg vet. Jeg har derfor tenkt å innføre denne gesten i Oslo.
God kveld, kjære alle lesere!
så fint 🙂
Bjørnebær og fiken! Mer enn fint! Vidunderlig. Vakre bygninger og flotte gater. 🙂 Jeg elsker Frankrike. Og så spiste dere sikkert masse OST. Og baguette. Og vin. Mmmm.
Vakkert vakkert vakkert!
Ja, er det ikke fint? 🙂
Og ja, Elri, det ble en god del ost og vin og baguette. When in Rome, etc.
nydelig! jeg er også veldig svak for hyggelig hilsener fra fremmede og synes så langt jeg har fått de beste i usa. det er sjeldent men det hender man får en sweetie fra gamle, fremmede damer, jeg blir mo i knærne.