San Francisco

Det er interessant hvordan bilder man har i hodet av en by er er preget at klisjemotivene man kjenner fra turistbøker og reisereportasjer. Jeg hadde et ganske klart bilde av San Francisco før jeg dro dit: Du har den røde broen, de søte, pastellfargede husene som ligger i de bratte bakkene og så har du trikken, da. Og midt i dette bildet bor Marte.

Og det er pastellfargede hus, og det er i alle fall masse bakker. Det er for eksempel unødvendig med et SATS-kort i San Francisco, for du får mer enn nok trening av å gå opp, og opp, og opp alle bakkene.

Fordelen med alle disse bakkene er at det er utsikt uansett hvor du går, så lenge du går oppover. Og for hver nye utsikt, så tenker du at dette må jo være den fineste i hele byen. Men så går du opp en ny bakke, og gjett hva som venter deg? En utsikt som er enda finere, der du ser enda lenger, og du kjenner ditt utsiktselskende hjerte banke.

En av mine favoritting å gjøre i nye byer er å finne meg hus jeg kunne tenke meg å bo i. Og San Francisco er en drømmeby for denne øvelsen. Fri fantasi er visst like viktig som hammer og spiker når de bygger hus her, virker det som. Kråketårn, tropisk jungel i hagen og Alice i eventyrland møter funkis møter afrikansk slott? Ikke noe problem.

Jeg liker også hvordan husene gjerne har ikke bare en eller to, men derimot mange farger, og at det er forseggjorte detaljer hvor enn du ser. Det er også mye bruk av gull- og sølvmaling. Mer av det!

Men San Francisco viste seg å være veldig mye mer enn det turistifiserte bildet jeg hadde i hodet. For det første er byen veldig mye større enn det jeg trodde. Men siden de aller fleste husene ikke har flere enn to etasjer (hvis man ser bort i fra skyskraperne, selvsagt), får man den unike følelsen av å være i en enorm småby i stedet for en storby.

Men som en ekte storby er det Chinatown og Japantown (favoritten!) og andre towns og hills for ulike immigranters hjemland. Begynner ikke forresten Oslo bli stort nok nå til at vi kan få oss vår egen Chinatown?

Skyskrapere gjør meg svimmel.

I San Francisco, og spesielt i området The Mission, er det veggmalerier overalt.

Den ene dagen var det Pride og homseparade. Vi tok turen til Castro der de fleste husene var pyntet med regnbueflagg og regnbueballonger og det krydde av jenter i bar overkropp og menn i bar underkropp.

En annen dag var jeg i piratbutikken til Dave Eggers…

…og på San Francisco Museum of Modern Art, der de blant annet hadde en utstilling med meksikansk fotografi. En annen dag var jeg hele dagen på California Museum of Sciences, et fantastisk bra sted, som dere skal få se mer bilder fra en annen dag.

Det nest fineste med San Fransisco er uten tvil utsikten fra taket til Marte og Van.

Vietnamesisk take-away smaker bedre når man har en solnedgang som dette å beundre samtidig.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker utsikten best på dagen, når solen går ned, eller etter solnedgang.

Det aller beste med San Francisco er likevel hun jenta her. Hun slår utsikt, drømmehus og science-museum samlet.