Jeg er velsignet med et godt immunforsvar og er sjelden syk, takk og lov. Dette tror jeg venner og familie er glade for, både fordi man selvsagt ønsker at de man er glad i skal være sunne og sterke, men også fordi jeg ikke er den som takler tette ganger og slapphet best. Jeg prøver å ikke klage, men jeg synes synd på meg selv. (Og så blir jeg flau over mine selvmedlidende tanker). Denne uka har vi vært to sykinger hjemme hos oss, først meg og så kjæresten.
To lyspunkter har likevel gjort denne tørkepapirfylte uka mye bedre: Te med lime, honning og ingefær og Anna Järvinen. Teen er kjempelett å lage, og når man drikker den kjennes det som om kroppens celler roper “TAKK!” tilbake. God som saft er den óg. Anna Järvinens nye album Anna själv tredje er noe av det fineste jeg har hørt på lenge og kommer til å bli vårens soundtrack for meg. Det er nydelig, fengende og til tider innmari groovy, og jeg får assosiasjoner til både fransk 60-tallspop og 70-tallsprog. Og det å ligge utslått på sofaen blir plutselig ikke så ille likevel.
Du er ikke alene, i alle fall! Jeg ligger her med rennende nese og øyne og hals sårere en sårest… men, jeg har 48 boller under steking i ovnen, og det er en liten trøst i det, om ikke annet 🙂 Masse god bedring!
Takk! God bedring til deg også.