Siden våren lar vente på seg her i Oslo, drømmer jeg meg bort ved å titte på bilder fra påsken i Frankrike. Den ene dagen dro vi til den yndige lille havnelandsbyen Cassis, som ligger rett øst for Marseille.
Vi gjorde sånt som man gjerne gjør når det er varmt og man er ved Middelhavet; vi spiste is, satt i sola på en fortauskafé og gikk langs havna.
Området rundt Cassis er kjent for sine store hvite klipper, så vi bestemte oss for å gå dit.
På veien gikk vi forbi lyse strender, turkist vann og hoteller som kunne sklidd rett inn i en Agatha Christie-roman.
Vi gikk til Port-Miou som ligger i en bukt med omtrent en milliard seilbåter.
Vi fulgte pilene og absorberte så mye sol som overhodet mulig. Som vegetarianer kan det bli litt lite d-vitaminer på vinteren. Kroppen roper derfor hipp og hurra for hver og en av d-vitaminene som strømmer inn gjennom huden på sommeren.
En finfin forsmak på sommeren. Nå kan den egentlig bare komme hit til Norge også.
Din blogg är så vacker. Tack för din kommentar så att jag hittade hit.
Takk, så hyggelig å høre.
Drömma sig bort går ju alltid 🙂 och längta tillbaka.
Jag har alltid velat åka till Frankrike Verkar så fint.
Fin blogg du har
Å, jeg får reisefeber av dette innlegget. Altså sånn reisefeber som gjør at hodet bare vil tenke på nye reiser og eventyr og ingenting annet.
Flotte bilder. Cassis er jammen fint.