Aubergine love

Min definisjon på å gjøre det beste ut av situasjonen er John Adams på dvd og auberginebruschetta på tallerkenen. Det slutter jo ikke å regne. Men det er egentlig helt greit så lenge jeg kan se Laura Linney og menn i parykker filosofere over hva som er viktig når man skal nyopprette et land, mens jeg spiser verdens deiligste grønnsak.

Til auberginebruschettaen trenger du:
4 ss olivenolje
1 chilli, finhakket uten frø
2 ss sesamfrø
1 aubergine
rista brød
salt

Holder til 2 personer.

Skjær auberginen i skiver, legg skivene ut over tørkepapir, strø over salt og la de ligge til det har piplet nok vann ut. Gjør dette på begge sidene. Tørk av med tørkepapir. Denne prosessen er litt langtekkelig, men tenk at jo flere dråper som pipler ut av hver aubergineskive, desto mer kremete og deilig blir auberginen.

Bland så sammen olivenolje, sesamfrø og chilli i et glass. Pensle oljeblandingen ut over auberginen, på begge sider. Grill auberginene i ovnen i ca. 5 minutter på hver side. Rist brødet.

Serveres med fersk basilikum. Nyt!

Deilig dag.

På søndag ga jeg endelig etter for presset fra min indre friskus om å dra til skogs. Hun synes nemlig Oslomarka er det fineste stedet i verden.

På veien så vi et vesen som var på størrelse med en stor tå. Hva kunne det være?

Jo, det var en bittelitta spurv som hadde forvillet seg ut på veien.

Det er ikke lett å være en ensom fuglunge når man ikke kan fly.

Vi måtte forlate lillefugl for å komme oss videre til vår endelige destinasjon; et idyllisk lite vann, langt ute i Nordmarka.

Gutta fiska…

…mens jeg gikk rundt vannet og oppdaget nye dyrearter, som denne rumpetrollarten, som i alle fall ikke jeg har sett før,

og nye blomsterarter, som denne vakre Vatnblomen, som jeg valgte å kalle den. Fin, eller hva?

Jeg hilste også på denne bedårende lille familien.

Etter en stund dro vi til et annet vann, der gutta fremdeles ikke fikk noe fisk

og jeg beundret min favorittmyrstaude, Myrullen, eller vårrullen, som jeg klarte å kalle den.

Musikkfest

I går var det Musikkens dag, som er en av mine favorittdager. Dagen begynte i Pilestredet med Elisabeth, Magnus og en veldig glad Øyvind.

Først ut var Siri Nilsen

og deretter spilte Hanne Kolstø, som alltid ser veldig kul ut.

Det var innmari varmt hele dagen, så vi kjølte oss ned med iskaffe på Fuglen.

Noe av det beste med Musikkens dag er å se på folk. Her ser jeg på en jente med fin paljettkjole.

Man blir litt ør i hodet av den høye lyden, den intense varmen og hordene med mennesker. Da er det bra at de selger skikkelig digge veggisburgere til bare 30 kroner, som tilfører viktig energi.

Etterhvert kom Marte, Van og Hedig. Her er Van med Hedvigs fine kjøkkenkjede.

Fin-Marte.

Jeg og Marte er ikke bare bloggere, vi driver også med tagging. Taggen vår er ekstrembra, for dere som lurer.

Etter å ha sett veldig mange band i Pilestredet dro vi til Internasjonalen. Der skulle nemlig Øyvinds band Do you love Melena? spille.

Etterpå dro vi til Blå, men der slutta jeg visst å ta bilder.

Hadde dere en fin musikkens dag?

Kjøttfri mandag: Ferdigpizza

Flaks for meg så er den eneste ferdigpizzaen jeg liker, også den billigste. Har man 16 kroner får man kjøpt Euroshoppers Pizza Margherita på Rimi eller Ica. Alene er den ganske kjedelig, men sammen med for eksempel sopp, kokt asparges (som man får til spotpris for tiden) og ruccola, som jeg hadde på denne gangen, er den faktisk skikkelig digg. Og veldig lettvint.

God kjøttfri mandag!

Å fly eller ikke fly

Miljøvernminister Erik Solheim var nettopp på radioen og kunne fortelle at han ikke lever spesielt miljøvennlig, siden han flyr så mye. Og noe av det mest miløuvennlige man kan gjøre er å fly. Likevel mente Solheim at all flyingen hans burde være tilgivelig, siden han faktisk fløy som en del av jobben for å gjøre miljøet bedre. Dette fikk meg til å lure: Hva med alle oss andre, vi som ikke arbeider for å redusere klimautslipp hver gang vi flyr, hvor mye kan vi fly?

Selv flyr jeg mellom tre og fem ganger i året (tur/retur), og aldri så langt, alltid i Europa. Jeg har lenge tenkt at dette bør være greit. Mange flyr jo mer. Ikke har jeg bil heller, og ved å være vegetarianer gjør jeg jo litt for å begrense klimautslipp. Likevel har jeg dårlig samvittighet. Gjennomsnittsnordmannen flyr 2,3 reiser (en vei) i året, altså mye mindre enn meg. Det finnes også mer og mindre gode grunner for å fly ofte og fly langt. Mange har ingen innflytelse over hvor ofte de flyr i forbindelse jobben sin. Andre har familie, kjærester og venner som bor langt unna, som de forståelig nok vil se en gang i blant. Hadde mamma flyttet til Australia, hadde jeg besøkt henne så ofte jeg kunne. Men sånn det er nå, bor heldigvis alle mine kjære nokså nært.

I gamle dager fløy man sjeldent, fordi det var dyrt. I dag har alle råd til en svipptur med Ryanair. Dessuten finnes det tusen gode grunner til å fly, mens bare ett, litt abstrakt, motargument, –miljøet. Et alternativ er å kjøpe klimakvoter, men noen mener dette bare er å kjøpe seg avlat.

Så spørsmålet er vel egentlig ikke om man skal fly eller ikke fly, men hvor mye man kan fly hvis man skal kunne kalle seg miljøbevisst? Hva sier dere?

Bilde: Flickr Commons