ekstremt bra utrolig fint

Honning og Anna

Jeg er velsignet med et godt immunforsvar og er sjelden syk, takk og lov. Dette tror jeg venner og familie er glade for, både fordi man selvsagt ønsker at de man er glad i skal være sunne og sterke, men også fordi jeg ikke er den som takler tette ganger og slapphet best. Jeg prøver å ikke klage, men jeg synes synd på meg selv. (Og så blir jeg flau over mine selvmedlidende tanker). Denne uka har vi vært to sykinger hjemme hos oss, først meg og så kjæresten.

To lyspunkter har likevel gjort denne tørkepapirfylte uka mye bedre: Te med lime, honning og ingefær og Anna Järvinen. Teen er kjempelett å lage, og når man drikker den kjennes det som om kroppens celler roper “TAKK!” tilbake. God som saft er den óg. Anna Järvinens nye album Anna själv tredje er noe av det fineste jeg har hørt på lenge og kommer til å bli vårens soundtrack for meg. Det er nydelig, fengende og til tider innmari groovy, og jeg får assosiasjoner til både fransk 60-tallspop og 70-tallsprog. Og det å ligge utslått på sofaen blir plutselig ikke så ille likevel.

Danseføljetong # 18: Antityngdekraftsdansen

Få ting imponerer kompiser mer enn når man løfter seg opp fra bakken og trosser tyngdekraften. Dansens kunst har jo bestått av antityngdekraftselementer siden urtiden, men denne øvelsen har likevel i lang tid vært forbeholdt noen få invidde. Fra i dag er dere ekstremt bra utrolig fine lesere en del av denne eksklusive gjengen. Dansen er mindre komplisert enn man skulle tro, bare følg disse stegene så nøye dere kan:

Vær så langt under jorda som mulig, for eksempel i en kjeller eller på en t-banestasjon. Tyngdekraften er som vi alle vet svakere jo lenger under jorda man kommer
Stå tett inntil en tykk stolpe
Begynn med å stå i et perfekt menneskekryss, med beina langt fra hverandre
Kjenn hvordan tyngdekraften sakte men sikkert mister taket i kroppen din
Dingle med beina mens du svever i lufta
Gå så langt ut i spagaten du kan mens du flyter i lufta under jorda
Dal til slutt ned på bakken, og motta skryt fra vennene dine

Berlin-Spaß

I helga var vi altså på en svippoverraskelsestur til Berlin for å feire Marte

som har bursdag i dag. Hjertlig til lykke med dagen Martis!

Bursdagshelga gikk stort sett med til henging.

Vi fikk også kikka litt på brukte skatter, som dette 70-talls dukkehuset som jeg fikk litt lyst til å flytte inn i. Jeg fikk kjøpt meg én ting, det mest bloggete jeg fant, nemlig et kjøkkenbrett fra 50-tallet, slik at alle de frokostene jeg måtte ønske å forevige, vil ta seg godt ut.

Berlin er en bra by for gode drinker og billig veggismat.

Vi spiste en skikkelig god salat på Monsieur Voung, som jeg har ambisjoner om å eksperimentere meg fram til her hjemme. Hvis noen har tips til hvordan man lager sursøt vietnamesisk chillidressing, så tas det i mot med takk.

Været var varierende, blant annet haglet det, men da sola tittet fram gjorde vi som den katten her,

myste og nøt.

En finfin helg med noen finfine folk.

Kjøttfri mandag: Spinatpai

Dersom en rett består av stekt sopp, masse hvitløk og spinat, er sjansen stor for at jeg synes den smaker ekstremt godt. En av sopp-, spinat- og hvitløksrettene jeg har likt lengst og lagd mest, er spinatpai.

Du trenger:
4 hvitløksfedd
1/2 purre
sopp
sånn ca. 250 g spinat
litt revet ost
en tomat
to økologiske egg fra frittgående høner
sånn ca. 2 dl matfløte
paideig

Du gjør:
Hakk hvitløk, strimle purre, skjær sopp i skiver og skyll spinat. Stek hvitløken, purren og soppen i olje til alt er gyldent. Tilsett spinat og stek i et par minutter mens du rører rundt. Lag paideig. Jeg pleier å bruke Maizena paideig, fordi den er god og fordi du kun trenger å tilsette vann og røre rundt. Smør paiformen og kjevle ut og ha i paideigen. Legg spinat- og soppblandingen utover deigen. Rør sammen egg, fløte og litt salt og hell over. Strø til slutt litt revet ost på, og legg på noen skivede tomater. Skal stå i ovnen i 50 minutter på 180 grader.

God kjøttfri mandag!

Mine favorittbutikker

Det hender jeg blir spurt om det er vanskelig å være vegetarianer. Og selv om Norge ligger laangt bak land som Sverige og England når det gjelder tilgjengelig og rimelig vegetarmat, så svarer jeg alltid at det er lett å være veggis. For det er det. For det første blir ikke kyllingretter like apetittvekkende når man vet hvordan kyllinger har det. Likevel er det to andre ting som gjør det lett å spise vegetarisk. For det første hjelper det masse at jeg liker å lage mat. Det er en fordel, siden utvalget av god og vegetarisk ferdigmat her i landet fremdeles er ganske deprimerende. Like viktig er alle de fantastiske uavhengige innvandrersjappene som finnes overalt i de østlige delene av Oslo sentrum, som er fylt opp fra tak til gulv med alle slags fristende grønnsaker og innbydende ingredienser. De spesialiserer seg på grønnsaker, og legger sin stolthet i å ha perfekte røde tomater og passe modne avocadoer. Toppen av kransekaka er at de er billigere en kjedebutikkene. Selv synes jeg det er umulig å gå inn i disse uten å bli inspirert til å lage både det ene og det andre.

Det hender jeg også blir spurt om hva jeg egentlig spiser når jeg ikke spiser kjøtt. De som spør har tydeligvis ikke vært i en av de mange innvandrerbutikkene i Oslo og sett det utvalget av deilige grønnsaker de har.

Farvel vinter

Denne helga har jeg tilbrakt sammen med Pluto, en veldig kul boxervalp på ni måneder. Egentlig synes jeg boxere er litt vel store og skumle, men Pluto er altfor valpete og søt til å være skummel.

Det aller morsomste Pluto vet om, er ski. I hans hode er ski store lekepinner som venter på å bli spist, og folk som går på ski, går ikke på ski, de leker med Pluto.

Grunnen til at Pluto og jeg har hengt denne helga er fordi vi har vært på fjellet, ved Myrland, og feiret to bursdagsgutter sammen med mange fine folk.

Hva tror dere Pluto liker best? Å være inne eller å være ute?

Det var flere enn meg og Pluto der, blant annet Øyvind

og Sigve.

Det var også en hoppkonkurranse med mye tryning,

og en skikonkurranse med mange varierte skiteknikker.

Vinteren viste seg fra sin aller beste side. Så fin var den, at jeg nesten gleder meg til den kommer tilbake neste år.

Når vi ikke var ute i snøen for å stå på ski eller for å titte på den største fullmånen siden 1983, drakk vi te og spilte mitt nye favorittbrettspill Bezzervizzer,

et lagspill man blir veldig engasjert av.

Men nå som jeg har sagt ordentlig farvel til vinteren, kan egentlig våren bare komme.