kroppsarbeid

Akkurat som jeg av og til får en plutselig trang til å klippe håret, hender det at jeg får et akutt behov for å male leiligheten. Men mens jeg blir grepet av hårklippetrangen et par ganger i året, så får jeg det plutselige oppussingsbehovet omtrent en gang hvert tiende år. Og på ti år glemmer man jo hvor mye jobb det er og kaos det blir.

Det begynte veldig bra da. Fargene ozon og fløte så bra ut på veggen. Penselen satt godt i hånda. Etter det første strøket den første dagen vurderte jeg å få meg deltidsjobb som håndtverker. “Tenk så fint det hadde vært” tenkte jeg, “litt kroppsarbeid”. Nå derimot, tenker jeg at det blir fint å sette tilbake hyller, kanskje etterhvert kunne se gulvet igjen, som nå er fullt med ting og ha kvelder og helger fri.

Det er én som er storfornøyd med all malinga, da, og det er Muskatt. Men han er jo katt og maling er det beste han vet. Høhø.

9 replies on “kroppsarbeid”

  1. haha, heldige Muskatt! 🙂
    uff, det er et ork å pusse opp, men som regel er det verdt det etterpå 🙂 det er jo slitsomt å gå rundt og tenke på alt du vil ha annerledes også.

  2. Veldig bra kattehumor! Leiligheten deres blir sikkert superfin når dere er ferdig 🙂

    Vi bestemte oss for å pusse opp leiligheten vi leier i sommer, og nå har vi malt kjøkken, stue og soverom. Gangen gjenstår, og jeg må si at det ikke frister noe særlig å gå i gang med den… kanskje før jul?

  3. Jeg må vise min medfølelse. Håper dere snart er ferdige. Det er et ork, og det er aldri romatisk, det går aldri like fort som man håper, og det er i alle fall ikke som i amerikanske filmer når kjærestepar pusser opp og alt er latter og det er alltid dag og masse tid og alt er ferdig på et sekund. Vi gikk i samme fellen, men er ferdige nå, og det er deilig med vin i glasset og samtaler i stedet

Comments are closed.