Amsterdam

Etter seks dager i Amsterdam er konklusjonen klar: Det er fint med kanaler. Og spesielt kanaler med husbåter som har lysekroner i taket og dekket fullt av potteplanter. Og så er det fint med høye, smale, skeive murbygg, som det er overalt i Amsterdam. Og så er det fint at alle sykler, at det er en milliard sykler der, og at folk ikke ser ut som de er med i Tour de France når de sykler, som syklister i Norge gjerne gjør, men at en sykkel mer er et fremkomstmiddel enn en sport. Dessuten er det fint at nedelendere både er hyggelige og høye på strømpelesten.

Det eneste man må passe på, er å holde seg langt unna red light district. Går man dit blir man trist. (Vinduer med prosituerte og horder med turister som ler og peker og roper stygge ting). Og hvis man er litt nervøs for raketter, som meg, bør man ikke være ute i gatene på nyttårsaften. Folk liker nemlig å skyte opp raketter fra henda (!) og i alle gater og trange smug. Jo smalere smug, og jo større sjanse det er for å treffe noen i øyet, -desto bedre. For en rakettofob som meg så virker det sånn, i alle fall.

Jeg liker å gå på kryss og tvers og langs og tilbake igjen når jeg besøker en ny by. I Amsterdam er det en del sterk vind, som gjør at man får fine vindsveiser, som Øyvind har på bildet over, men bortsett fra det er det en ypperlig by å spasere rund i.

Favorittbydelen var Java-eiland og KNSM-eiland, som er store boligområder som jeg gjeerne skulle bodd i. I tillegg til kanalene, syklene og potteplantene på husbåtene, som man også finner i dette området, så er hvert hus og hver bygning forskjellige fra hverandre, de er i de mest delikate fargene og overalt er det morsomme og uventede detaljer. Det ser ikke ut som de er laget for å få mest mulig ut av hver kvadratmeter, som nybygg i Oslo ofte ser ut som, men derimot at de er laget for å være bra steder å leve. Visstnok har de som bor der vært med på å tegne husene i samarbeid med arkitektene. Og man kan nesten se på husene og på hvor velholdte de er, at folk trives der.