Husker dere at jeg fortalte om innspillingen av Rumble in Rhodos sin musikkvideo tidligere i sommer? Jeg har visst glemt å fortelle det, men nå er den altså ferdig! Det er hippier, ville dyr, laserstråler og slow motion afrikansk dans i skjønn forening. Og hvis dere titter ekstra nøye, så klarer dere kanskje å skimte meg i det jeg gjør min debut i på YouTube, – som statist i ca. ett sekund.
Kjøttfri mandag: Borscht
Kjøttfri mandag er virkelig et vinn-vinn-opplegg. Man får spise sunn og god mat, samtidig som man slipper å ha dårlig samvittighet for å ha støttet en industri som behandler dyr som kylling og gris veldig dårlig.
Denne mandagens kjøttfrie rett er den ukrainske klassikeren borscht. Lag gjerne mer enn du trenger, for borscht er en suppe som er veldig god å varme opp igjen, både to og tre ganger.
Du trenger:
400 g skrelte rødbeter
50 g smør
1 løk, hakket
1 gulrot, skjært i små biter
2 selleristilker, skjært i små biter
1 laubærblad
1,5 liter grønnsaksbuljong
2 poteter, skjært i terninger
4 hvitløksfedd, pressede
2 ss eplecidereddik
1 ss sukker
nykvernet pepper
salt
rømme
Skjær ¾ av de skrelte rødbetene i små terninger og rasp resten. Smelt smør i en stor kjele, og stek løken på svak varme i ca. 5 minutter. Ha i gulrot, rødbetterninger og laubærblad, og stek i ca. 10 minutter. Ha i litt grønnsaksbuljong dersom grønnsakene begynner å bli tørre.
Ha i resten av grønnsaksbuljongen og potetene og la det småkoke i et kvarter. Ha deretter i hvitløken og de raspede rødbetene. Kok i ca. 10 minutter, til alle grønnsakene er myke.
Ha i eddik, sukker, pepper, litt salt og smak til. Server med rømme og med brød ved siden av.
God mandag!
Hurra for Marte!
Som noen av dere kanskje vet, jobber min kjære medblogger Marte i Radiodokumentaren i NRK P2. Og det har seg slik at hun er en særdeles dyktig radiodokumentarist. Så dyktig, faktisk, at hun i går ble nominert til hele to radiopriser: Prix Europa og Prix Radio.
Gratulerer Marte!
Kajakk
Nå skal jeg snart slutte å mase om ferien. Det er hverdag igjen. I alle fall er det det for meg, og egentlig er det helt i orden. Tidlighøst i Oslo, med den friske lufta, de lyse kveldene, og Premier League som starter igjen, er kanskje min favorittårstid.
Men før høsten tar helt overhånd både i byen og her på bloggen, tenkte jeg å dele med dere min favorittdille denne sommeren: Kajakk!
Min strålende kajakkpartner, som ble like frelst på kajakk som meg, var min gode venn Therese.
Vi padlet på elva Argens, som til tider kunne minne om en mini-Amazonas, med hengende trær, grønt vann og en intens varme. (Jeg må innrømme at jeg aldri har padlet på Amazonas, eller vært i en regnskog, eller i Brasil, for den saks skyld, men det er omtrent sånn her det ser ut der i mitt hode).
Dette er meg tilfreds.
I likhet med Amazonas, er det et yrende dyreliv ved elva Argens. Vi så flere otere, en knallblå fugl, flere ender og masse øyenstikkere. Vi speidet etter skilpaddene, som visstnok også holder til i området, men de så vi desverre ikke.
Første padledag, var det bare meg og Therese på hele elva, og det var en ganske så meditativ tur der vi følte oss i ett med naturen. Andre padledag var det meg og Therese, og halve Roquebrune som var ute og padlet, og vi følte oss ikke i ett med noe som helst. Men begge var fine turer, altså. Er jeg i en kajakk, er jeg glad, er mitt nye motto.
Det er ingen følelse like god som å ikke ville være noe annet sted enn der du er akkurat der og da.
Målet med turen var et lite vann ved foten av Le Rocher, der vi badet, spiste baguetter…
og bedrev karate/ gikk på vann/ splæsja i vannet.
Hva slags diller hadde dere i sommer?
Roquebrune-sur-Argens
De siste to ukene i sommerferien var jeg i Roquebrune-sur-Argens, som betyr noe sånt som den brune steinen ved elva Argens. Roquebrune er en yndig, gammel landsby, og jeg tipper det ser ganske likt ut der nå, som det gjorde for mange hundre år siden. Bortsett fra at nordmenn som meg går rundt i de små smugene med de skjeve husene og tar bilder av alle kattene og hundene de ser. Det var kanskje ikke så vanlig på 1600-tallet. Eller, hvem vet?
Når man møter andre roquebrunere på gata i Roquebrune, så ønsker man dem en god dag eller en god kveld. Ingen er ivrigere på denne hilsingen enn meg. Hyggelige hilsener fra fremmede mennesker er nemlig noe av det beste jeg vet. Jeg har derfor tenkt å innføre denne gesten i Oslo.
God kveld, kjære alle lesere!
Kjøttfri mandag: Mozzarellasalat
På en typisk dag i Frankrike er det gjerne mozarellasalat til lunsj og salat med ovnsbakt chevre til middag. Dagen etter spiser jeg gjerne akkurat det samme. Jeg blir visst aldri lei disse saftige salatene.
Du trenger:
en mozzarella
to tomater
litt salat
en avokado
balsamicoeddik
olivenolje
sukker
noen brødskiver
Skjær mozarellaen og tomatene i skiver, legg skivene på en tallerken, annenhver mozzarella og annenhver tomat. Skyll salat, skjær salat og avocado i biter og legg på tallerkenen. Bland 50/50 eddik og olje med 2 ts sukker. Hell dressingen over salaten. Velbekomme!
Har du lyst på noe litt er mettende? Prøv for eksempel sommerruller, massaman curry eller jordskokksuppe.